Reform uten innhold, mener Fagforbundets to nordligste regionledere om regionreformen

Lederne i Fagforbundet Troms og Finnmark, Bjørg Tapio og Berit Rustad, er enige om at det ikke er noe positivt å hente i regionreformen for medlemmer og innbyggere i nord.

24.10.2018 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 25.10.2018

Mer lokaldemokrati, mindre statsstyring, nye oppgaver og arbeidsplasser; alt dette har regjeringen lovet fylkeskommunene bare de går med på å slå seg sammen. Stortingsmeldingen om «Oppgaver til nye regioner» som ble lagt fram 19. oktober viser at dette er tomme løfter.

– Det er størst oppmerksomhet på å slå sammen, og minst på oppgaver. Dette handler om sentralisering, ikke desentralisering. Jeg klarer ikke å se at vi skal tjene noe på dette i det hele tatt, sier regionleder i Fagforbundet Finnmark, Bjørg Tapio.

Pengene som forsvant

KS har beregnet omfanget av nye oppgaver til hundre nye arbeidsplasser og 200 millioner kroner. Det er langt unna forslaget fra regjeringens eget ekspertutvalg om at 4 760 statlige årsverk og budsjettmidler på 23,5 milliarder kroner skulle overføres fra staten til fylkeskommunene.

Massiv motstand

I Finnmark og Troms er motstanden mot tvangsreformen massiv. 87 prosent av befolkningen i Finnmark sa nei til sammenslåing i en folkeavstemning. Stort bedre er det ikke i Troms. Spørreundersøkelser viser at ca. 75 prosent av folket er mot tvangssammenslåing.

Med det som utgangspunkt jobber Fagforbundet Finnmark mot regionreformen på to måter.

Prøver å skjerme medlemmene

– Uansett hva som skjer må vi ivareta våre medlemmer. Vi har mange i fylkeskommunen. Og de ivaretas jo først og fremst av de tillitsvalgte. Jeg har god kontakt med hovedtillitsvalgt i fylkeskommune og snakker med henne jevnlig om hva vi kan bidra med, sier Tapio.

Mange ansatte har allerede sluttet i jobben og flyttet fra Vadsø.

– Folk får seg andre jobber, også utenfor fylket. Det er stor usikkerhet. Mange tror at uansett hvor mye vi kjemper imot så kommer det til å skje. Får folk mulighet til andre jobber flytter de, forteller Tapio.

Jobbgaranti

Fagforbundet har vært i tett kontakt med politikere for å sikre at ansatte i fylkeskommunen skal slippe å flytte eller miste jobben hvis fylkene blir sammenslått.

– På fylkestinget 17. oktober ble det gjort et enstemmig vedtak: en garanti om at ingen som blir ansatt fram til tidspunktet for sammenslåingen skal kunne sies opp eller pålegges annet arbeidssted som følge av sammenslåingen. En jobbgaranti uten sluttdato. Dette er godt fagligpolitisk samarbeid, sier Tapio.

Også Troms har fått på plass en jobbgaranti. Men den er tidsbegrenset fram til 1. januar 2024.

Boikotter fellesnemda

Da fylkestinget hadde møte i juni vedtok Finnmark å ikke oppnevne medlemmer til fellesnemnda for tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms. Slik står det fremdeles. Nå diskuterer Finnmark om de skal gå til søksmål mot staten for å stoppe reformen.

Fagforbundet Finnmark får full støtte av Fagforbundet Troms.

– Vi har samme mening om dette og støtter Finnmark fullt og helt. Dette er en reform uten innhold, sier regionleder Berit Rustad.

Flere fattige

Hun er redd reformen skal føre folk ut i økonomisk uføre.

– Vi er bekymret for at sentraliseringen vil føre til fraflytting fra distriktene. Vi ser at arbeidsplasser kan forsvinne. Unge i etableringsfasen som mister jobben må flytte. Ikke får de solgt, og ikke får de kjøpt ny bolig siden de allerede har gjeld. Jeg frykter at dette vil føre til flere fattige, sier Berit Rustad.

Se også nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug, kommentere tvangssammenslåing: – Regionreformens store svakhet er at den mangler nødvendig innhold.