Renovasjon i egenregi – grønt og lønnsomt

– Hvis kommunen ikke har regien på en så sentral tjeneste som renovasjon risikerer vi søppelkaos, sier Anders Kollmar-Dæhlin, yrkesseksjonsleder samferdsel og teknisk i Fagforbundet Hedmark.

20.09.2018 av Nina Monsen
Sist oppdatert: 20.09.2018

Dette skjedde på et seminar om renovasjon i egenregi under Arendalsuka. Kollmar-Dæhlin jobbet knallhardt for at det interkommunale renovasjonsselskapet Sirkula skulle ta over renovasjonen i kommunene i Hedmark, da renovasjonsselskapet RenoNorden, gikk konkurs i fjor. Flere kommuner risikerte å miste renovasjonstjenestene over natta. 

Fordelene ved å ha tjenestene i egenregi for kommunen er mange, ifølge Kollmar-Dæhlin; kort beslutningsvei og forutsigbart kostnadsnivå, gode arbeidsvilkår, pensjon og mulighet for kompetanseheving for de ansatte, bedre utnyttelse av utstyr og mulighet til å nyttiggjøre avfallet selv. Egenregi legger også til rette for medarbeiderdrevet innovasjon, som igjen gir bedre tjenester.

Ansatte i kommersielle avfallsselskaper har dårligere arbeidsvilkår enn folk flest, ifølge Kollmar-Dæhlin.

– Flere ansatte i RenoNorden hadde opptil 90 timers uke. Disse overarbeidede sjåførene kjører langs veiene der ungene våre går til skolen, sa Kollmar-Dæhlin.

De kommersielle selskapenes eiere tar ut profitt på velferdsstatens felles penger.

– Jeg betaler gjerne mine kommunale avgifter, så sant jeg vet at pengene blir brukt på gode tjenester der de ansatte får gode arbeidsvilkår, la Kollmar-Dæhlin til.

Kragerø - en søplete solskinnshistorie

Kragerø er en av mange kommuner som har tatt tjenesten tilbake i egenregi. Våkne ansatte innad i organisasjonen så at avtalen med RenoNorden bar galt av sted og Kragerø terminerte avtalen allerede før det kommersielle selskapet gikk konkurs. Etter en utredning valgte kommunen å ta tjenesten tilbake i egen regi.

– Vi hadde ikke gjort jobben vår i en så rød kommune, hvis vi ikke alltid vurderte egenregi. Det har vi forplikta oss til i samarbeidsplattformen vår og i avtalen med LO, sa Charlotte Therkelsen Sætersdal, varaordfører i Kragerø kommune.

Kragerø styres av en konstellasjon mellom Ap, Rødt, SV og MDG. Men vedtaket om å ta renovasjonen tilbake i egenregi var enstemmig i kommunestyret, ifølge Sætersdal.

Utredninger viste at å ta tjenestene tilbake til folkevalgtes styring ikke bare er like effektivt, men også rimeligere.

– Rimeligere er et ord de forstår på høyresida også, bedre enn ord som «arbeidsvilkår», sier Sætersdal.

Ifølge varaordføreren melder de ansatte om en mer forutsigbar arbeidssituasjon etter at tjenestene ble tatt over av kommunen. Ansatte uten fagbrev har fått tilbud om fagbrevløp og kommunen bruker mindre penger på sommervikarer. De som jobber fast har fått større stillinger.

– Renovasjon er en ressursmessig og samfunnsmessig viktig oppgave. Den må drives av en organisasjon som har et bredere samfunnsoppdrag enn å tjene penger, sa Sætersdal.

Sirkulær økonomi

Ifølge Susie Jahren, forskningsleder i SINTEF, kaster hver nordmann 18 kilo plast hvert år. Plasten håndteres av kommunenes avfallssystemer. Offentlig sektor er godt egnet til å bremse overforbruket, ifølge Jahren, som la fram forskning på at kommunene kan tjene penger på å gjenbruke avfallet – såkalt sirkulær økonomi.

– Forskning viser at sirkulær økonomi kan frigjøre 700 milliarder dollar globalt. Norske kommuner kan få sin andel av dette gjennom en lokal tilnærming til sirkulær økonomi, sa Jahren.