Fagforbundet vil kjempe for skolesekretærene

Fagforbundet har merket seg at det er sterke reaksjoner i Sandefjord mot at sekretærene ved de 27 barne- og ungdomsskolene kan bli fjernet, sentralisert og digitalisert. Digitalisering er bra og nødvendig, men kan aldri erstatte funksjoner som krever både hode, hjerte og tilstedeværelse.

07.12.2020 av Henriette Sandvik
Sist oppdatert: 16.12.2020

Det var i november at rådmannen i Sandefjord kom med forslaget der han mener digitale løsninger og sentralisering både kan spare kommunen for penger og sikre lik saksbehandling. I sitt forslag til budsjett anslår rådmannen at kommunen på årsbasis kan spare 6,1 millioner kroner ved de 21 barneskolene og seks ungdomsskolene. 

Innsparingsforslaget skapte et massivt engasjement. I hele Sandefjord har foreldre, skoleansatte og andre engasjert seg for å bevare sekretærene på skolene. Reaksjonene på nyheten har mobilisert lærere, foreldre og andre innbyggere til å slåss for sekretærer til stede på skolene.

Fagforbundet er glad for at så mange står opp for merkantilt ansatte, de som på skolene er kjent som skolesekretærer, og forbundet vil kjempe sammen med de ansatte for at de skal få bli på skolene.

Skolesekretærene selv uttaler at 50 prosent av jobben må gjøres på skolen fordi det kreves at noen er til stede. Det er det tydelig at også mange andre mener da en egen facebook-gruppe og en digital underskriftskampanje er på gang.

Elever, foresatte og andre ansatt i skolen ser at jobben sekretærene gjør er svært viktig for å få skolehverdagen til å gå i hop. Skolesekretærene gjør mye digitalt allerede, men de må samtidig være til stede for ungene, foreldre, håndverkere, varelevering eller noen som skal i et møte med noen som er ute i undervisning. Skolesekretæren trår til når behovet melder seg, et behov som melder seg på skolen, ofte utenfor det digitale rom.

Selv uttaler de i Sandefjords Blad at de fungerer som en resepsjon, og at de venter spent på hvordan rådmannen ser for seg de praktiske konsekvensene av å sentralisere skolenes merkantile ressurs, og ikke bare regnestykket som viser sparte kroner fordi antallet sekretærer ifølge rådmannen bør ned.

Fagforbundet ser at det er et betimelig spørsmål, og at en del kommuner allerede har tatt lignende grep, men vi mener at dette ikke er et godt argument i det hele tatt.

Selv om oppgavene sekretærene utfører på skolene ikke er lovpålagte, og lønnskostnadene utgjør den største andel av kostnadene, og det derfor kan være besnærende å ta en enkel vei, mener Fagforbundet dette er korttenkt, ikke minst når vi ser hvor viktige sekretærene er.

Når rektorer, avdelingsledere, lærere og assistenter har vært presset, spesielt under pandemien, har sekretærene vært gode å støtte seg på. For elevene og foreldrene er sekretærene en viktig kontaktperson. Fagforbundet håper oppmerksomheten som denne saken har fått er et sterkt signal om at rådmannens forslag må avvises. Budsjettet i Sandefjord vedtas 17. desember.

Det er etter formannskapsbehandlinga flertall for å beholde skolesekretærene, men samtidig pågår det en dragkamp og et politisk spill. Fagforbundet håper inderlig at spillet ikke trumfer fornuften og at alle skolesekretærer og de som støtter dem, kan feire jula sammen med en seier for sunn fornuft. Fagforbundet står alltid opp for medlemmene våre – og denne gangen er det sekretærer som bidrar til å holde skolehverdagen i gang som får vår støtte.

Trond Finstad,
AU-medlem og leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

 

Seneste utvikling i saken: 

Det kan se ut som det går rette veien når saken skal avgjøres 17.desember.

Les artikkelen i Sandefjords blad her.