Ikke så typisk likevel

Ordtaket "Det er typisk norsk å være god" passer ikke på den norske klimapolitikken ifølge Natur og Ungdoms 1. nestleder Silje Lundberg.

11.05.2010 av Silje Lundberg
Sist oppdatert: 28.06.2010

”Det er typisk norsk å være god” er et gammelt ordtak. Og det er nok et ordtak som regjeringen føler passer veldig bra for den norske klimapolitikken. For vi er jo et av de snille landa. Vi er blant dem som slåss for at de fattige landene skal bli hørt. Vi har ambisjoner om hvor mye utslippa våre skal kuttes. Vi er rett og slett en pådriver internasjonalt. Vi har verdens mest ambisiøse klimapolitikk. Det er i alle fall det regjeringen selv hevder.

Samtidig er det noe som skurrer. Hvordan i alle dager er det typisk norsk å være god innenfor klima? Hvordan kan et land som har økt sine utslipp med over 10 prosent siden 1990, hevde å være en pådriver innenfor klima? Hvordan kan et land som har en oljeindustri med frie tøyler, som har dobla sine utslipp siden 1990, ha verdens mest ambisiøse klimapolitikk? Hvordan kan et land som Norge bli tatt seriøst internasjonalt, når utslippene hjemme bare øker og øker?

Nylig var det 1. mai-feiring, og over hele landet gikk folk i tog for arbeidernes rettigheter. Men 1. mai handler også om internasjonal solidaritet. Det handler om solidaritet med industriarbeiderne, bøndene, lærerne, bussjåførene og hjelpepleierne i sør. Derfor handlet 1. mai også om klimakamp.

Klimaendringene er grunnleggende urettferdige. 20 prosent av verdens befolkning står for 85 prosent av verdens totale klimagassutslipp, men det er de fattige i sør som blir rammet av klimaendringene. Da er det noe jeg ikke greier å begripe. Hvordan kan det være sånn at det er de som forurenser mest, og som har mest penger, som slipper billigst unna? Hundretusener av mennesker trues på livet som følge av våre utslipp. Likevel slipper landets største forurenser, oljeindustrien, fortsatt billigst unna, og de nye fornybare næringene må fortsatt vike.

Vi vet at de fossile energikildene kommer til å ta slutt. Vi vet at det en gang blir tomt for olja, gassen og kullet. Det er derfor vi trenger en overgang til det fornybare, og vi trenger den før det blir tomt for de fossile ressursene. Verdens klima tåler ikke all forurensinga vi nå pumper inn i atmosfæren. Det er derfor vi trenger sterke politikere. Vi trenger tøffe politikere. Politikere som tør å ta avgjørelser som kanskje ikke er populære i dag, men som morgendagens ledere vil se opp til, og respektere. Vi trenger en handlekraft som kutter utslippene i Norge.

Jeg skulle ønske ordtaket om å være god passet for norsk klimapolitikk. Dessverre gjør det ikke det ennå. Det viser utslippstallene. Men det betyr ikke at det er for sent å endre, for vi har alle redskapene til å løse klimakrisa. Det eneste som mangler, er politisk vilje.