Pisk mot fattigdom - eller et verdig liv?

Er vi fattige, mor? spurte datteren min for flere år siden. Jeg tror hun trengte en bekreftelse på at det ikke var slik.

31.08.2009 av Helene Bank
Sist oppdatert: 08.09.2009

Ungdom forteller at en av de alvorligste byrdene de kan ha, er fattige foreldre.

Barn som opplever et liv i økonomisk fattigdom preges av uro og tristhet over familiens økonomi, sterk lojalitet til foreldrene og en opplevelse av å være utenfor et fellesskap andre barn har.  I FNs Barnekonvensjon heter det at "Barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Staten har plikt til å støtte de foresatte". Norge har ratifisert barnekonvensjonen.

Etter et hundreår med rekordhøy produktivitetsutvikling og økonomisk vekst, lever fortsatt mer enn to milliarder mennesker for mindre enn to dollar dagen. Fattigdommen og de sosiale og økonomiske forskjellene har økt også i «verdens rikeste land» etter 1980. Fattigdom er arvelig. Hvert fjerde barn av sosialklienter ender selv som en. Vi kaller det relativ fattigdom når inntekta er uakseptabel i forhold til det som er vanlig levestandard i samfunnet ellers.

 

- Det skal lønne jeg å jobbe! Jeg trodde en gang at det betød at folk må få en lønn som sikrer et verdig liv. Og at også de med nedsatt arbeidsevne, eller de utenfor arbeidsmarkedet, skal kunne delta etter evne uten å miste verdighet. Jeg tok feil. Det var bare halvparten av budskapet, her er resten:  

- Hold sosialytelsene lave, det skal lønne seg å jobbe!  Tenkninga bak arbeidslinja  bestrider den enkeltes vilje til å jobbe underbygger myten om lav arbeidsmoral og forsterker mistenkeliggjøringa av dem som ikke får delta.

 

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) beregner hvert år minimumsnivået for ulike typer husholdninger. I 2008 utgjorde dette 17 402 kroner per måned for to voksne og to barn. Boutgifter er holdt utenfor på grunn av store geografiske variasjoner. Regjeringas veiledende sosialhjelpssats for 2009 er 13 671 kroner per måned for samme familie. Omtrent halvparten av kommunene bruker lavere satser.

 

Idéen om at folk velger mellom arbeid og velferdsgoder på grunnlag av snevre økonomiske kalkyler bygger ikke på fakta. Undersøkelser både fra Storbritannia og Danmark viser at sjansen for å komme i arbeid øker når stønadene øker. Da får folk overskudd til å drive med annet enn bare å overleve fra dag til dag.  Å bekjempe fattigdom er et spørsmål om politiksk vilje, fikk vi høre for fire år siden. Likevel øker fattigdomsraten - mest blant barnefamilier og enslige forsørgere.

- Regjeringa har kun gjort den enkle fattigdomsjobben, hevder NOVA-forsker Axel West Pedersen på NRK i august 2009.

Neste skritt må utfordre menneskesynet i arbeidslinja. Minstenivået for sosialstønaden - og trygdeytelsene - må opp på SIFO-nivået. Sosialstønaden må gjøres rettighetsbasert for å redusere de verste utslagene av fattigdom i Norge. Den skjønnsbaserte sosialhjelpen har andre oppgaver og må selvsagt videreføres.