Velg med hjertet, ikke likningsattesten

Egentlig er det merkelig at det ikke er åpenbart for de aller fleste at skal vi ha en god offentlig velferd, så må alle bidra gjennom skatteseddelen, skriver Jan Davidsen.

12.08.2009 av Jan Davidsen
Sist oppdatert: 23.10.2009

Da tidligere statsråd og høyremann Victor Norman i en kronikk i Dagens Næringsliv for snart to år siden tok til orde for økt skatt for å få inn nok penger til å finansiere gode, offentlige tjenester, vakte det oppsikt. Egentlig er det merkelig at det ikke er åpenbart for de aller fleste at skal vi ha en god offentlig velferd, så må alle bidra gjennom skatteseddelen.

 

Skattedebatten er framtredende også i årets valgkamp. Regjeringen vil prioritere fellesskap framfor skattekutt. Høyrepartiene, med Frp i spissen, vil ha skattelette. Deres skattelette-forslag vil først og fremst bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine, mens vanlige arbeidstakere kanskje vil sitte igjen med noen få tusenlapper mer i lommeboka. Mesteparten av dette vil spises opp av høyere egenandeler og økte avgifter.

 

Frp hevder at de vil forbedre kvalitet og kvantitet  på offentlige tjenester - selv om de altså satser på lavere skatteinntekter. Frp vil innføre flat skatt, avskaffe formueskatten og arveavgiften. Flat skatt betyr samme sats for direktørlønn som renholderlønn. For de fleste vil det være åpenbart at denne skattepolitikken er tilrettelagt de som har mest fra før, og at den fører til det motsatte av en rettferdig fordeling av godene.

 

Fagforbundet er opptatt av at det finnes nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle innbyggere. Likevel skal vi selvfølgelig ikke betale mer skatt enn nødvendig. Det er ikke noe mål å øke skatten, men at det finnes nok penger til å løse oppgavene. Vi må sørge for at de med mest penger er de som bidrar mest til felleskassa, og da må vi ha en solidarisk og progressiv skatt. Skattene skal brukes til omfordeling, og de med lave inntekter skal betale minst.

 

For regjeringen er det et mål at de økonomiske forskjellene skal reduseres. Siden 1980-tallet har de rikeste dratt kraftig fra resten av innbyggerne. Ifølge Magnus Marsdal i boka Frp på 1-2-3, var det  i 2008 slik at den øverste eliten - den rikeste én prosent av befolkningen - hadde en større del av inntektskaka enn på 60 år. Slik ønsker ikke nordmenn flest at det skal være. Tvert i mot er det stor oppslutning om rettferdig fordeling, små forskjeller mellom folk og en sterk, offentlig velferdsstat.

 

Andelen fattige øker, og mer enn 70 000 barn i Norge lever i familier med en inntekt som er under fattigdomsgrensa. Det betyr at de ikke kan delta i sosiale aktiviteter på linje med andre barn. Fagforbundet mener at de fattige har rett på sin del av velstanden og at sosialsatsene må økes. Det blir mindre til de fattige hvis det kuttes i skattene.

 

Siden 2005 har det blitt tatt inn over 50 milliarder kroner mer til fellesskapet. Det aller meste er tatt fra de rikeste. Det har gitt oss bedre velferdstjenester. Dette er en utvikling vi ønsker skal fortsette også de neste fire årene. Det er ditt valg. Bruk stemmen din på velferd til alle, ikke på skattelette til dem som har mest fra før.