Vi trenger kollektive løsninger for palestinere i Libanon

Yahya Zeid og Ammar Youzbachi fra Arab Palestinian cultural club (ACCP) er i Norge og fikk tid med Fagforbundet for å gi en oppdatering på situasjonen for palestinerne i Libanon og arbeidet med prosjektet Unge Kan som Fagforbundet støtter gjennom Norsk Folkehjelp.

27.09.2019 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 27.09.2019

Ny arbeidslov diskriminerer palestinere

Libanesisk lov forbyr palestinske flyktninger å jobbe i et stort antall yrker som medisin, jus og ingeniørfag.  Mange palestinere jobber derfor ofte i uformell sektor, til lav lønn og usikre arbeidsforhold.

I sommer har Arbeidsdepartementet innført en innskjerping som gjør det nesten umulig for palestinerne til å finne jobb. I henhold til ny libanesisk lov må alle som anses som «utlending» søke om og betale for arbeidstillatelse fra Arbeidsdepartementet for at arbeidsgiver skal kunne gi dem jobb. Arbeidsgivere kan ikke ansette noen «utlendinger» uten arbeidstillatelse og må betale 23 prosent trygdeavgift på deres vegne.

– Dette er diskriminerende for palestinske flyktninger er utestengt fra libanesiske helsetjenester og sosiale trygdeytelser, sier Yahya.

Bestemmelsen gjør det dyrere for libanesiske arbeidsgivere å ansette palestinere enn libanesere. Bedrifter vegrer seg også ut av frykt for å få en gjennomgang av uregistrerte arbeidstakere og få bedriften stengt.  En stor del av libanesisk næringsliv er uregistrert.

 

Utlending, flyktning eller statsløs?

Palestinere som ble fordrevet fra hjemstedet sitt ved opprettelsen av staten Israel i 1948 og deres etterkommere er fremdeles flyktninger. I Libanon har de generasjon etter generasjon blitt født og dødd som flyktning med svært få rettigheter i det libanesiske samfunnet, de har for eksempel ikke rett til offentlig helsehjelp, offentlig skolegang eller eie egen bolig.   

Flyktningene er selv etter 70 år en marginalisert gruppe i Libanon, og Libanon nekter å integrere dem i samfunnet.

Den nye arbeidsloven definerer palestinerne som «utlendinger» , mens de i andre samhenger er helt opplagt definert som flyktning eller statsløs.

–  Som palestiner blir jeg forvirret. Om regjeringen mener at jeg skal defineres som «utlending» etter å ha levd hele mitt liv her, så er det for så vidt greit nok. Men det må jo innebære at jeg skal ha de samme rettighetene som andre utlendinger, det vil si at jeg må ha rett til å eie min egen bolig. Men det får jeg ikke for i den sammenhengen er jeg flyktning, forteller Ammar.

 

Fredagsdemonstrasjoner i alle flyktningleirene

I nesten tre måneder har palestinerne i de tre 12 offisielle palestinske flyktningleirene demonstrert.  De vil helst demonstrere utenfor leirene slik at de kan få oppmerksomhet rundt protestene.

–  Vi får ikke tillatelse til å demonstrere utenfor leirene, og dermed får vi ikke mediadekning. Vår eneste metode for å nå ut,er å bruke sosiale medier, sier Ammar.

– Det eneste vi krever er verdighet. Vi ber om at våre menneskerettigheter skal bli oppfylt, vi trenger sosiale rettigheter og rett til å arbeide på lik linje som libanesere, fortsetter Yahya.

Ammar, Yahay og alle de andre streikende får støtte av FNs hjelpeorganisasjon for for palestinske flyktninger (UNRWA). UNRWA har oppfordret den libanesiske regjeringen til å oppheve de nye lovene om arbeidstillatelse, og påpeker at "det å kunne arbeide i verdighet ... er en grunnleggende menneskerettighet."

 

Fortvilende situasjon for palestinerne

– Vi møter mange unge gjennom arbeidet vårt i Arab Palestinian Culture Club. Flere og flere mister håpet om å klare et liv i leirene. De er fanget. De drømmer om å komme til Europe som en løsning. De tenker at uansett om livet er hardt andre steder, så kan det ikke bli verre enn det allerede er her. Vi forteller dem at Europe kan være en individuell løsning, men vi palestinere må stå sammen. Vi må kreve kollektive løsninger gjennom folkeretten, gjennom lobbing og påvirkningsarbeid og stille den libanesiske regjeringen til ansvar. Dette har jeg stor tro på! avslutter Ammar.