Å rydde for livet

Landsby for landsby rydder Norsk Folkehjelps Team 9 jorden i Saravaneprovinsen sør i Laos for klasebomber, og langsomt blir fremtiden til.

21.03.2019 av Sara Bell
Sist oppdatert: 21.03.2019

Tverrfaglige team er Norsk Folkehjelps styrke

Norsk Folkehjelp sørger for å sette sammen tverrfaglige team for å øke effektiviteten på ryddearbeidet. Teamene består av både kvinner og menn, språkkompetansen må være bred, og teamet skal ha både førstehjelpere og folk med kompetanse på kartlegging, detonering og alt annet som er nødvendig for å jobbe med Norsk Folkehjelps evidensbaserte metode for humanitær nedrustning.  Metoden er nå nasjonalt anerkjent av laotiske myndigheter som den beste metoden for å kartlegge og rydde udetonert krigsmateriell med. Dette bidrar også til å kvalitetssikre at arbeidet med nedrustning er grundig og at de humanitære kravene i konvensjonen om klaseammunisjon oppfylles. 

 

Mr. Khambeu - en av mange helter i Laos

Fagforbundet støtter team 9 og i februar fikk jeg møte alle seks i laget. Mr. Khambeu gjorde spesielt inntrykk på meg. Mr. Khambeu tilhører Pako-gruppen, en av mange etniske minoritetsgruppene i Laos som er regnet som regionens urbefolkning. Khambeu snakker Mon-Khmer dialekten Cado. Å ansette folk med minoritetsbakgrunn er viktig for kvalitetssikringen av arbeidet Norsk Folkehjelp gjør, det bidrar til å løfte landsbyer ut av fattigdom og det bidrar til å redde sivile liv.

Hvert år blir gjennomsnittlig 50 sivile ofre for ulykker med udetonert krigsmateriell i Laos. Mange av dem er barn i områder som er preget av fattigdom, dårlig infrastruktur, mangel på mat, helsehjelp og utdanning. På bakken arbeider Mr. Khambeu og resten av Team 9 møysommelig for å sikre at jorden kan bli til et trygt sted å dyrke mat og sikre en fremtid for nye generasjoner. Siden 2009 har han kartlagt og ryddet klasebomber for Norsk Folkehjelp, og han har vært endel av Team 9, som Fagforbundet er samarbeidspartner med siden 1. mai 2018. 

Khambeu kommer fra landsbyen A-xing i Samoui distriktet i Saravaneprovinsen, som ligger langt inne i høylandet, nær grensen til Vietnam. Det var ingen nåde for befolkningen som bodde i området langs Ho Chi Minh-stien. I tillegg til å bli utsatt for verdenshistoriens mest massive bombetokter, ble sivilbefolkningen bombet med Napalm og de ble sprøytet med den kreftfremkallende giften Agent Orange, som 50 år etter krigen fortsatt er årsak til ulike krefttyper og medfødte misdannelser hos nyfødte.                            

Khambeu er en av tre seksjonsledere i NPA Laos sine kartleggings- og ryddeteam med minoritetsbakgrunn. De tre som ble valgt til videreutdanningen ble plukket ut fordi de var dyktige og fordi NPA forstod at de hadde bruk for både språklig og kulturell kompetanse i ledersjiktet. Khambeu bestod videreutdanningen med glans, på tross av at han har begrensede leseferdigheter, grunnet lite skolegang. 

Mr. Khambeu minnes krigen. Jeg var fire-fem år gammel under krigen. For å komme oss unna bomberegnet, bodde vi i huler.  Jeg kan ikke huske at jeg var redd for mamma passet så godt på meg. Jeg var mest lei meg fordi alle husdyrene døde. Vi hadde ikke plass til dem i hulen.  Familien som bodde i hulen ved siden av oss, ble truffet av bombesplintrer. Alle døde.

Vi dyrket ris i fjellene og rismarkene ble bombet med napalm, Agent Orange og klasebomber. Vi hadde ikke mat, og kunne heller ikke dyrke jorda   etter bombingen. I tillegg fikk vi sykdommer vi aldri hadde visst om før. Etter krigen måtte hele landsbyen evakueres. 

I motsetning til endel av de andre i Team 9, hørte ikke Khambeu om Norsk Folkehjelp på radioen eller på TV, for det hadde de ikke. Før han begynte å jobbe i Norsk Folkehjelp, kom han i kontakt med representanter for departementet for arbeid og sosial velferd, som rekrutterte ham som mellommann i arbeidet med å relokere utsatte landsbyer til tryggere områder.

- Det ble mitt livs viktigste og stolteste oppgave å overtale landsbyen til å flytte. Det berget livet til alle i landsbyen. Kort tid etter landsbyen hadde flyttet, ble området rammet av en fryktelig flom som ville ha tatt livet av hele landsbyen om vi ikke hadde flyttet på oss. Khambeu har selv mistet venner i ulykker med klasebomber. Det har vært hans fremste motivasjon for å utsette seg selv for den risikoen det er å kartlegge og rydde udetonert krigsmateriell. Khambeu gikk ikke på skole før han ble 13-14 år gammel.  Allikevel har han bestått seksjonslederutdanning gjennom Norsk Folkehjelp, ved at gode kolleger har overført kunnskapen muntlig til ham. Det er godt å bli minnet på at folk kan få til så utrolig mye imponerende, bare de får muligheten. Khambeu er et levende eksempel på menneskelig fortreffelighet.

I dag er det Khambeu som sørger for sin mor.  - Det er hennes fortjeneste at jeg overlevde. Nå er det en glede å passe på henne.

 

Hva er det som gjør at nedrustningen er humanitær? 

Fra 1964 til 1973 utsatte amerikanske styrker, i regi av CIA, Laos for verdenshistoriens mest massive bombing, på tross av at Laos var en nøytral part. I løpet av et knapt tiår hadde USA bombet Laos mer enn Tyskland og Japan tilsammen ble under 2. Verdenskrig. Hensikten var å stanse kommunismens utbredelse til resten av regionen. Resultatet ble at sivilbefolkningen ble utsatt for to millioner tonn bomber, og av disse lå en tredjedel igjen, udetonerte. I dag, over 4 tiår etter bombetoktene stanset, ligger omlag 80 millioner udetonerte klasebomber igjen. 

Det er enda ikke klart hvor mye Agent Orange som ble sprøytet over Samoui distriktet, eller hvor stort omfanget av skader på sivile har vært i ettertiden.  I 1999 offentliggjorde US Air Force at de i perioden 1965-1970 gjennomførte 209 turer med fly og slapp ned over 2 millioner liter Agent Orange over Laos. Samoui distriktet mangler veier, og er per i dag ikke et prioritert område for rydding av klasebomber for nasjonale myndigheter i Laos.

Fjellområdene langs Ho Chi Minh-stien er de hardest råkede områdene når det gjelder klasebomber, sier Ulric Eriksson. Han er teknisk ansvarlig for rydningen av klasebomber og annet udetonert krigsmateriell i Laos for Norsk Folkehjelp. Men det er ikke kommersielle interesser investert i å rydde i områder med dårlig eller helt manglende infrastruktur, og Norsk Folkehjelp sliter med å få tilgang til å bruke vår metode der. Det er helt avgjørende at nedrustningen er humanitær, ikke bare til nytte for kommersielle interesser.

I provinsene som grenser til Saravane foregår det en utvikling som er bekymrende. Hele landsbyer blir flyttet for at kommersielle foretak skal kunne bygge hydroelektriske demninger som produserer økonomisk overskudd til internasjonale selskaper, men lokalbefolkningen må forlate landsbyene sine og får ikke ta del i overskuddet. Norsk Folkehjelp bidrar ikke til å kartlegge eller rydde land for kommersielle aktører, men sørger for å bidra til å rydde land omkring skoler, rydde mark som kan dyrkes og derved sikre matsikkerhet og et inntekstgrunnlag for familier. Familier som kan øke inntekstsgrunnlaget sitt, får tilgang til mer helsehjelp, og barna deres bedre tilgang til skole og utdanning.