Ny landdirektør for Norsk Folkehjelp Palestina
Silvia Östberg Morales har fungert i stillingen som ny landdirektør for Norsk Folkehjelp nå i en måneds tid. Hun har lenge vært opptatt av Palestina, og er glad for at hun nå har muligheten til å gjøre en innsats for palestinernes sak gjennom Norsk Folkehjelp.
14.04.2016
av
Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 14.04.2016
Det palestinske folket har en lang historie med å bli fordrevet og være på flukt. Östberg Morales er født i Guatemala og har selv erfaring med å være flyktning. Hun har gjennom sin mann gjort svenske av seg, men glemmer aldri hjembyen Mazatenago og sine røtter. I hjertet vil hun alltid være guatemaler slik en palestiner alltid vil være palestiner uansett hvor mange generasjoner en lever som flyktning i eget land, spredt rundt i nabolandene eller andre verdensdeler.
Den nye landdirektøren har jobbet med internasjonal bistandsarbeid og utviklingsarbeid i flere tiår på flere kontinenter.
Første møte med palestinere ble sterkt for Silvia. Da hun besøkte Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon, The Union of Agricultural Work Committees (UAWC) traff hun en palestiner som var i Ramallah for første gang siden 1990. Manglende bevegelsesfrihet i eget land, gjør dypt inntrykk. Sammen med UAWC besøkte hun også beduinområder på Vestbredden, og fikk et større innblikk i hvordan nomadefolket blir tvangsflyttet og mister livsgrunnlaget sitt. Fagforbundet støtter UAWC sitt arbeid politisk og gjennom prosjektstøtte.
Norsk Folkehjelps Palestina-kontor ligger i Gaza, med utsikt over havnen og havet. Et første blikk ut av de åpne vinduene kan gi en illusjon av idyll. Havbris og rødglødende soloppganger, familier og venner som samles på stranden om kveldene. Men det store spørsmålet er hvor stor fangsten til fiskerne ble, om noen båter ble beskutt eller konfiskert i løpet av natten. Den vakre kystlinjen er også sterkt forurenset av kloakken som pumpes rett ut i havet etter Israels bombing av renseanlegget. Kloakk renner også inn i drikkevannskildene.
Befolkningen i Gaza er utmattet av krig, strever med krigens ettervirkninger og frykten for nye angrep. Gjenoppbyggingen uteblir, blokaden kveler økonomien, sykehusene mangler medisiner og strøm finnes kun begrenset tid av døgnet. Men i gatene høres barnelatter og fotballen sparkes mellom gutteben. Silvia er åpen og kommer lett i prat med folk. Guttungene som deler på sko slik at alle skal kunne få spille best mulig med enten høyre eller venstre fot rører henne og er en sterk påminnelse om at det er alltid sivilbefolkningen som rammes hardest av okkupasjon og krig.