Pengene strekker ikke til!
Fagforbundets ambassadørkorps for Palestina har møtt Ann Dismorr i dag. Hun er direktør for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA)
05.05.2014
av
Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 05.05.2014
Fagforbundet har sittet i dette kontoret før. Vi har også tidligere hørt ordet "prekær" når situasjonen for de palestinske flyktningene skal beskrives.
Hva har skjedd siden 2012?
Nærmere 53 000 nye palestinske flyktninger i Libanon har skjedd. Palestinere som flyktet til Syria er igjen på flukt. Over halvparten av disse befinner seg nå i de 12 palestinske flyktningleirene i Libanon. Budsjettet til UNRWA var et underskuddsbudsjett. Underskuddet har økt. Nøden har økt.
FN-statene opprettet UNRWA, men flyktningene i Libanon ble ikke et flyktig problem. Etter 65 år er de fremdeles ikke integrert, de er utestengt fra store deler av arbeidslivet, de har ikke et hjem eller land å returnere til, de kan ikke eie sin egen bolig eller eiendom her. 67 % lever i fattigdom (mindre enn 6 USD per dag) eller i ekstrem fattigdom (mindre enn 2 USD per dag). Dismorr sier at den nye statistikken som nå er på trappene vil vise enda høyere tall.
I borgerkrigens kjølevann er UNRWA vitne til økning av økososiale og psykologiske problemer i leirene. Når krybben er tom, biter som kjent hestene - familievold er nå hverdagen til flere og flere kvinner og barn. Håpløsheten og frustrasjonen gir seg ikke bare utslag i knyttete never mot sine kjære og nære, men også mot UNRWA som ikke makter å bevege nasjonene til å å gi penger. De fleste land gir nemlig ikke noen ting.
Berømmer Fagforbundet
- Når blikkene er vendt mot Syria, og nå mer til Ukrania, er det lett å glemme de palestinske og syrisk-palestinske flyktningene. Det gjør ikke dere, og det er viktig at dere gir nettopp støtte til Norsk Folkehjelps kvinne-og ungdomsprosjekter. Om palestinerne som flyktningbefolkning er marginalisert i Libanon, så er disse to gruppene i tillegg marginalisert i det palestinske samfunnet. De får ikke den plass de fortjener i besluttende organer og det bidrar dere til at de kan få, sier Ann Dismorr.
25 % av befolkningen er nå flyktninger
Det lille landet Libanon er nå fylt til randen av flyktninger. 1 av 4 er flyktninger fra Syria. Spenningen stiger både i de lutfattige flyktningleirene, men også ellers i landet.
På lørdag ble den libanesiske grensen stengt for de palestinske flyktningene i Syria, men den er fortsatt åpen for de syrisk flyktninger. UNRWA-direktøren fortviler og skal i møte med den libanesiske innenriksminister.
Når mennesker blir uten navn
Med det er ikke bare de palestinske fyktningene som får gjennomgå. Nylig hev noen ibanesisk ungdom bensin på en jevngammel syrisk flyktning. Han hadde fått jobb på bensinstasjonen der de selv ønsket å jobbe. De tente på. Han brant.
Jeg møtte legen fra Arizona som hjalp ungdommen når han nå ligger på sykehuset. Legen har også vært i Syria. Han ser meg inn i øynene og sier at menneskeheten har mistet sin menneskelighet. Ikke bare de som utfører ugjerningene, men også verden som lar borgerkrigen og alle dens følger skje. Vi bare ser på.
Jeg spør hva han heter.
- I denne krigen har ingen av oss lenger noe navn - verken ofre, drapsmenn eller hjelpere, svarer han med en trist latter.