Barnebyens støtter

Christina er en av tolv mødre i Fagforbundets SOS-barneby i Angola. De er bærebjelkene i den lille landsbyen med 120 smilende barn.

09.11.2013 av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 05.12.2013

For Christina starter hverdagene starter klokka fem med husarbeid og klargjøring av barn til barnehage og skole. De skal vekkes, spise frokost, pusse tenner - og motta godklemmer fra mor før de drar av sted.

Mødrene i landsbyen skal være barnas nærmeste omsorgspersoner og følge dem i lek og alvor fram til de tar fatt på voksenlivet. Og når noen store flytter ut, flytter noen små inn.

Barnebymoren fikk jobben i 2010 – og ble straks innført i hvilke oppgaver som ventet henne som første omsorgsperson til ti barn. Hun er overbevist om at hun har valgt rett vei i livet.

Lykkelig

– Jeg er svært lykkelig. Tidligere følte jeg at noe manglet inni meg. Da jeg møtte mine barn i landsbyen, kjente jeg at jeg hadde kommet til rett sted. Det er fantastisk Barna og Christina har på et vis fått en livsforsikring gjennom barnebyen – en forsikring om at livet skal by på flere lykkeøyeblikk enn motbakker. Det nyter både små og store godt av.

Stort nok

Familien bor i Rogaland-huset. Hvert av de tolv husene i landsbyen har navn etter ett eller to norske fylker, for å vå kunne gi av min kjærlighet til dem, sier Christina.

Det kan til tider være litt i overkant tøft å oppdra ti barn, men Christina mener det ikke er noe problem.

– Vi har selvsagt våre opp- og nedturer her i huset, men vi finner alltid en hyggelig utgang på det. Ti barn er ingen belastning, det er en velsignelse, understreker hun. En hovedoppgave for SOS-Mor Christina er å hjelpe barna med leksene. Hun kan mye, men hun forteller at det også er godt å utveksle erfaring og kunnskap med de andre mødrene.

– Jeg blir veldig glad når jeg ser barna gjør det bra på skolen – og at de utvikler seg slik barn skal gjøre, sier Christina.