Fysiske krav bør være like for dem som utfører samme jobb

Sele (Foto: Fagforbundet)

Fagforbundet og Norsk Brannmannsforum er imot differensiering av fysiske tester for røykdykkere. Fokuset bør være på hva som er godt nok. Vi er ikke enige i alle endringene Arbeidstilsynet har gjort i revideringen av veiledningen for røyk- og kjemikaliedykking, men tar med oss det vi har fått gjennomslag for.

19.02.2021 av Torgeir Holm
Sist oppdatert: 19.02.2021

Arbeidstilsynet publiserte 12. februar 2021 den revidert veiledningen som beskriver helsemessige og fysiske krav som settes til røyk- og kjemikalidykkere for være skikket til arbeidet. Den reviderte veilederen kan leses på Arbeidstilsynets nettsider.

Fagforbundet har jobbet for å bli involvert underveis i prosessen. Vi fikk derfor tilsendt et utkast og leverte våre innspill i februar 2020. Du kan lese hele innspillet til Fagforbundet og Norsk Brannmannsforum nederst i denne artikkelen.

Arbeidstilsynet har gjort relativt små endringer i forhold til utkastet vi fikk. Et av våre innspill var at vi ikke så behovet for å heve minimumskravene til fysisk kapasitet. Vi savnet også en begrunnelse for å senke grensen for forhøyet blodtrykk fra 160/90 mm Hg til 140/90 mm HG. Når det gjelder fysiske tester skrev vi at det var feil å åpne for at de kan godkjennes etter en helhetsvurdering selv om enkeltelementer ikke var bestått. Vi mener at dette og differensieringen som Trønder-testen legger opp til er feil fokus og at fokuset heller må være på tydelige krav for hva som er godt nok for enhver røykdykker uavhengig av alder eller kjønn.

Selv om vi ikke fikk gjennomslag for alt tar vi med oss at Arbeidstilsynet har kommet oss delvis i møte om temaet differensiering. Istedenfor å skrive at kravene bør være høyere i ung alder har Arbeidstilsynet endret formuleringen til:
Ved første gangs undersøkelse bør det utvises forsiktighet med godkjenning når det foreligger betydelig tvil om helsekravene er bestått, da det må forventes en nedgang i fysisk kapasitet med økende alder.

For øvrig fikk Fagforbundet og Norsk Brannmannsforum påvirket disse endringene:

Vi er fornøyde med at Arbeidstilsynet har lyttet til vårt forslag om å endre formuleringen fra bør til skal i følgende setning: En person som ønsker å arbeide som røyk- og kjemikaliedykker, skal gjennomgå en egnet helseundersøkelse.
I utkastet var det opprinnelig lagt opp til at den som ville jobbe som røyk- og kjemikaliedykker skulle gjennom en helseundersøkelse før vedkommende begynte i yrket og deretter i intervaller fra fylte 35 år og eldre
Vi påpekte at det var uheldig at dette ikke kreves før fylte 35 år. Dette har Arbeidstilsynet lyttet til og den nye formuleringen er: minimum hvert femte år frem til 40 års alder, deretter ved følgende alder: 42, 44, 46, 48, 50 år, og videre hvert år frem til 65 år.
Når det gjelder tilleggsvekt i kombinasjonstestene har Arbeidstilsynet etter vårt innspill presisert at det skal gjelde tilsvarende utstyr som under oppdrag.
Arbeidstilsynet har også åpnet for større fleksibilitet i dokumentasjon og vurdering av evne til å mestre sterk varme, arbeid i trange rom, i større høyder, å prestere under press/ høyt stress-nivå og andre relevante forhold.
Arbeidstilsynet har for øvrig endret enkelte feil eller upresise formuleringer vi har påpekt, blant annet om opptakskrav til Norges Brannskole, som er endret til deler av opptakskravene til grunnkurs for brannkonstabler.

Du kan lese hele høringssvaret som vi avga sammen med Norsk Brannmannsforum nedenfor.

Innspill til Arbeidstilsynets utkast til ny veileder om helseundersøkelse og tester av fysisk kapasitet for røyk- og kjemikaliedykkere

Generelle bemerkninger
Fagforbundet og Norsk Brannmannsforum synes det er positivt at Arbeidstilsynet setter fokus på behovet for å beskytte røyk- og kjemikaliedykkere ved å definere minimumskrav som skal sikre at kun de som kan anses at har en forsvarlig helse og fysisk kapasitet settes til å utføre disse oppgavene som er svært krevende jobb.

Vi tillater oss likevel å stille spørsmålstegn ved noen av premissene som veilederen setter. Den nye veilederen innebærer flere skjerpelser av helsemessige krav og stiller strengere fysiske krav til røyk- og kjemikaliedykking. Vi mener at fagmiljøet i brann og redning i Norge har et svært bevisst forhold til sikkerheten til røyk- og kjemikaliedykkere og kan ikke se at det har vært noen trend med alvorlige ulykker for røyk-og kjemikaliedykkere som skulle gi grunn for å skjerpe de gjeldende kravene til røyk- og kjemikaliedykking. Faglig og taktisk utvikling i brann- og redningstjenesten tilsier dessuten risikoen ved røykdykking blir mindre enn tidligere.

Innledningsvis blir det opplyst om at arbeidsoppgavene er like og at kravene derfor også er like uavhengig av alder, kjønn og erfaring. Likevel vises det til tester med bruk av differensiering, og det anbefales at kravene bør være høyere for nyansatte i ung alder fordi det er forventet en viss fysisk svekkelse med eldring. Veilederen er altså selvmotsigende når det gjelder differensiering.

Veilederen legger slik vi ser det opp til omfattende testing, bl.a. gjennom differensiering. Vi er positive til grundige helseundersøkelser av ansatte som driver med røyk- og kjemikaliedykking. Når det gjelder fysiske tester må fokuset heller være hva som er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravet til fysisk kapastitet enn å legge opp til så omfattende testing som veilederen nå gjør.

Veilederen viser til at ansatte som ikke vurderes helsemessig skikket skal omplasseres til «annet type arbeid». Dersom dette punktet skal inkluderes i veilederen mener vi det bør tilpasses formuleringen om arbeidsgivers plikt for tilrettelegging slik det er formulert i arbeidsmiljøloven.

Det opplyses innledningsvis om at «veilederen ligger til grunn for opptakskravene til den lovfestede opplæring av brannkonstabler» med henvisning til DSB og Norges Brannskole. Da det ikke er definert noen opptakskrav til utdanning for brannkonstabler mener vi dette bør presiseres eller fjernes.

Krav om helseundersøkelse

Vi mener den innledende setningen tydeligere bør definere at en person som jobber som røyk- og kjemikaliedykker først skal gjennomgå en egnet helseundersøkelse.

Selv om det er positivt at veilederen setter krav til intervaller for helseundersøkelse, mener vi at femårsintervallene (35-40) bør vare fra ansettelsestidspunktet til arbeidstakeren fyller 40 år. Ettersom man kan bli ansatt som 20-åring legger utkastet i prinsippet opp til 15 år uten krav om helsundersøkelse i slike tilfeller.

Vi gjør oppmerksom på en feil i fotnote 4. Det er ingen definert særaldersgrense for røyk- og kjemikaliedykkere. Særaldersgrensen følger stillingen man besitter, ikke oppgavene. Dette gjør den nåværende formuleringen misvisende.

Utkastet til ny veileder innebærer en foreslått skjerpelse i kravene til blodtrykk. Veilederen beskriver innledningsvis en forhøyet risiko ved systolisk blodtrykk over 160 mmHg. Likevel er grensen satt ved 140 mmHg. Vi kan ikke se at det foreligger en god begrunnelse for dette. Videre mener vi veilederen bør åpne for at blodtrykket kan måles på en annen dag i forkant av testdagen, for å redusere risiko for at settingen påvirker resultatet.

Vi mener for øvrig at de nåværende kravene til hvile- og belastnings EKG bør videreføres i den nye veilederen.

Det er positivt at det i utkastet defineres at helseundersøkelsene skal gjennomføres av kompetent lege ved at det henvises til kommende sertifiseringsordning.

Sentrale helseforhold som alltid skal kontrolleres hos røyk- og kjemikaliedykkere

Generelt mener vi det er positivt at det i større grad en tidligere åpens opp for å definere at man med en helsetilstand i utgangspunktet ikke er skikket, men at det er rom for individuell vurdering.

Krav til hørsel

Det defineres i utkastet strengere krav til hørsel enn tidligere. At man ved ensidig døvhet automatisk blir diskvalifisert er problematisk av flere grunner. Vi mener det bør være hvor godt hørselen faktisk fungerer som er avgjørende. Røykdykkere som også driver med dykking er svært utsatt for hørselsskader og forslaget vil kunne utestenge mange erfarene som fungerer godt i yrket. Videre mener vi begrunnelsen om at røyk- og kjemikaliedykkere må kunne retningsbestemme lyden har mistet noe av sin relevans når det i brann- og redningstjenesten i stor grad benyttes aktive hørselvern, som uansett gjør at man ikke kan retningsorientere lyd.

Når det gjelder bruk av hørselsapparat mener vi at dette bør være tillat for alle røykdykkere, forutsatt at standarden tilsvarer det som beskrives i kommentaren til eventuelle unntak.

Vi registrerer til vår glede at veilederen presiserer at hørselen skal måles i støydempet audiometriboks.

Krav til syn

Angående krav om syn på begge øyer, mener vi det bør vurderes å endre dette til at de som er blinde på et øye kan godkjennes som røyk-dykkere etter en individuell medisinsk vurdering og praktisk testing, tilsvarende reglene for yrkessjåfører.

Ny vurdering av lege (second opinion)

Vi mener det er positivt at det skal være mulig å gjøre en ny vurdering av annen kompetent lege når man ikke blir funnet helsemessig skikket til å arbeide med røyk- og kjemikaliedykking. Vi mener imidlertid at veilederen må gi klarere føringer for hva som gjelder om den andre legen kommer til en annen konklusjon.

Krav om tester av fysisk kapasitet hos røyk- og kjemikaliedykkere

Vi mener det er positivt at det anbefales å gjennomføre helseundersøkelser i forkant av de fysiske testene. Det er ønskelig med en presisering av hvor lang tid i forkant helseundersøkelsen bør/kan gjennomføres.

Videre er det positivt at testleders kompetanse skal være dokumentert.

Vi mener det i kombinasjonstestene tydelig må defineres hva slags utstyr som samlet skal utgjøre 23 kg.

I tillegg mener vi veilederen bør anbefale at testene gjennomføres en til en og ikke i større grupper.

Det åpnes i utkastet opp for at testleder/arbeidsgiver etter en totalvurdering kan anerkjenne en test som godkjent, dersom en ansatt ikke greier å bestå en enkelt del av en serie undersøkelser. Selv om dette er ment som et unntak, der man må dokumentere begrunnelsen, mener vi at dette er uheldig. Som vi ellers har argumentert i dette svaret må fokuset heller være på hva som er godt nok. Vi anser det på ingen måte hensiktsmessig å øke de generelle kravene, for deretter å åpne for enkeltvise unntak.

Valg av tester

Arbeidstilsynet skriver i veiledningen at de vurderer at de tidligere minimumskravene de hadde satt var for lave, fordi kravene i «Fredrikstad-testen» viste seg å innebære større belastning enn øvelsene i Arbeidstilsynets veileder fra 2004. Selv om «Fredrikstad-testen» er utviklet i et samarbeid mellom fagmiljø og forskningsmiljøer, ser vi ikke at det må få en konsekvens for tidligere krav Arbedstilsynet har stilt.

Vi mener de gjeldene fysiske kravene fra Arbeidstilsynet er tilstrekkelige, og har mottatt tilbakemeldinger på at disse testene har vist seg som egnet for å avsløre skjult sykdom eller manglende trening.

Vi har fått klare tilbakemeldinger fra våre medlemmer på at «Trønder-testen» ikke er en egnet mal for testing av fysisk kapasitet. En av tilbakemeldingene har vært at utregningsmodellene i liten grad har vært testet, og har gitt uforholdsmessig høye krav for godt trente personer. Vi mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at testen er god nok.

Vi mener «Trønder-testen» bør utelates fra veiledningen og at det er «Fredrikstad-testen» og de krav Arbeidstilsynet har stilt til nå bør være det gjeldende.

I tillegg til fysiske tester skal det i henhold til utkastet dokumenteres ferdigheter og toleranse for å mestre arbeid i sterk varme, arbeid i trange rom, arbeid i større høyder og å prestere under press. Dette bør ifølge utkastet gjennomføres innen fire uker etter øvrige tester. Vi mener at slik testing vil kreve unødig store administrative ressurser, og at røyk- og kjemikaliedykkeres ferdigheter på disse feltene kan dokumenteres gjennom øvrige øvelser i løpet av et år.