Usikker skjebne for særaldersgrensene

Forhandlingene om nye regler for særaldersgrenser brøt sammen tidligere i vinter, så dagens regler gjelder. Tidligpensjonsordningen og 85-årsregelen videreføres, men levealdersjustering vil gjøre ordningen stadig dårligere.

17.03.2020 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 17.03.2020

Etter fylte 67 år blir ordningen virkelig dårlig. Etter hvert vil det medføre at den livsvarige pensjonen blir under halvparten av tidligere inntekt. De første som omfattes er dem som er født i 1963, de er 67 år i 2030. Dermed har vi ti år på å løse problemet.

Skyer i horisonten

– Avtalen er at vi skal bli enige gjennom forhandlinger. Det tydelige avtalebruddet regjeringa nettopp har gjort gjør oss usikre. Vi frykter at regjeringa ensidig vil fjerne særaldersgrensene for enkeltgrupper. Vi er også redde for at de vil fjerne plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense. Det vil gjøre nye forhandlinger enda vanskeligere, sier forbundets pen­sjonsekspert Steinar Fuglevaag. 

Hjerterått

– Særaldersgrenser er viktige for yrker som er så krevende at de fleste ikke klarer å stå i dem til pensjonsalder. For eksempel de som tar seg av sjuke og eldre, som har tøffe renholdsjobber og som jobber med samfunnssikkerhet. Det er hjerterått at regjeringa slår hånda av dem med de mest krevende yrkene. De gjorde det ved å legge fram et så dårlig forslag at det ble brudd, sier leder Mette Nord.

Dagens regler for særaldersgrenser består, men blir levealdersjustert. I avtalen om ny pensjon, er alle som hadde mindre enn ti år til særaldersgrensa sikret særalderspensjon etter dagens regler. For mange vil færre opptjeningsår i folketrygden gjøre at samlet pensjon blir lav fra man tar ut alderpensjon ved 67 år. De som er født i 1962 eller tidligere får pensjon etter dagens regler.

Krevde det dobbelte

Fra arbeidstakersiden var kravet en tidligpensjon som ville sikre dem med særaldersgrense en pensjon omtrent på samme nivå, som de med aldersgrense 70 år som gikk av ved 67. Det var dessuten et krav om en fleksibel ordning som kunne gjøre at også yngre personer kunne gå av med en anstendig pensjon tidligere enn andre.  Derfor var kravet fra arbeidstakerne omtrent det dobbelte av regjeringas tilbud, og hadde mekanismer som ville gitt en mulighet for å gå av tidligere, også for de som er født i for eksempel 1983.

Utfordrer rekruttering til tøffe yrker

– Vi er redde for at flere støtes ut, at færre rekrutteres inn til yrker hvor vi fra før sliter med å få nok folk og at flere går til andre yrker med lavere belastning. Det er en utfordring for rekrutteringa til de tøffe yrkene, hvis dette blir stående. Vi går gjerne tilbake til forhandlingsbordet, men ikke uten at regjeringa viser reell vilje til å finne løsninger som gir folk en pensjon man kan leve av, avslutter Mette Nord.