Ett enkelt spørsmål kan gi 40.000 i lønnsøkning
Det finnes et «glemt» spørsmål du kan stille ved ansettelser i stillinger uten formelle kompetansekrav, som kan gi inntil 6 års ansiennitet: Har du hatt omsorgsansvar for barn eller andre i familien?
25.03.2019
av
Ellisiv Solskinnsbakk
Sist oppdatert: 29.03.2019
Mange som blir ansatt i stillinger uten formelle krav til kompetanse starter på null år i ansiennitet. I noen tilfeller er det helt feil. Spørsmålet som må gå til den som skal ansettes, er: Har du hatt omsorgsansvar for barn eller andre i familien? Hvis svaret er ja, kan du ha krav på inntil seks års ansiennitet, istedet for å starte på null slik mange gjør i dag. Det utgjør et lønnshopp på rundt 40 000 kroner.
Gjelder mange utenlandske arbeidstakere
Hovedtariffavtalen i kommunen (KS) sier at du kan få kompensert for manglende ansiennitet hvis du har vært hjemme med omsorg for barn eller andre, med inntil seks års ansiennitet. Men - vi må bli mye bedre på å ta i bruk denne muligheten, særlig når det gjelder utenlandske arbeidstakere.
Privat
– Det er på mange måter et skremmende mønster: Vi er flinkere til å spørre dem som er norske om relevante papirer. Men de som kommer fra andre land kan også ha attester både på relevant praksis og at de har hatt omsorg for andre i en eller flere perioder, sier Trude Rosnes Haukås, leder for Fagforbundets kompetansesenter i Bergen.
Så lenge de har en attest og får en autorisert oversettelse til engelsk, så skal all praksis de har med seg fra tidligere arbeid telles med, akkurat som med norske arbeidstakere.
– Dette er både faglærte og ansatte uten formell kompetanse - og ingen spør dem etter de papirene. Det er så viktig å huske på å spørre om de har attester fra hjemlandet. Når attestene er på plass, finnes det mange autoriserte oversettere som kan brukes, og det holder å få det oversatt til engelsk, minner Rosnes Haukås om.
Still spørsmålet så tidlig som mulig
Mange kommer fra helt andre kulturer og har ikke innsyn i hvordan vi jobber her. Da trenger de fagforeninga til å passe på. Litt av problemet er, ifølge Trude Rosnes Haukås, at arbeidsgiver rydder opp først når Fagforbundet påpeker feilen.
- Her må tillitsvalgte være vaktbikkjer og komme på banen så fort som mulig. Etterbetaling settes som regel til den datoen kravet ble framsatt. Det er derfor viktig å komme med denne avklaringen på et tidlig stadium, helst ved kontraktsinngåelse, understreker Rosnes Haukås.
Ekstrem-tilfellet: Fra null til 16 års ansiennitet i løpet av et brev
Kompetansesenterlederen har et eksempel fra noen få år tilbake, da en kvinne fra Litauen ble ansatt i en privat barnehage i Bergen - med null års ansiennitet. Hun ble medlem av Fagforbundet, og etter en stund henvendte hun seg til forbundet for å sjekke om hun hadde riktig lønn. Kompetansesenteret i Bergen innhentet attestene til kvinnen og fant mye å gå på.
– Ikke bare hadde hun vært hjemme med omsorg for barn, hun hadde også sju års praksis fra hjemlandet, blant annet som barnehagelærer, samt en høgskoleutdanning tilsvarende barnehagelærer, forteller Rosnes Haukås.
Kompetansesenteret sendte kravbrev til arbeidsgiver, med oversatte attester vedlagt. De viste til PBL Hovedtariffavtalen (pkt 12.1 og 12.2), som er lik avtalen for kommunen, og satte fram krav om at kvinnen ble plassert i lønnsstigen for arbeidstakere uten særskilt krav om utdanning, (pkt 3.2.2), med 16 års ansiennitet.
Resultatet? Kvinnen gikk opp fra 22.000 kroner i måneden til 28.000 kroner.
Renholder fikk 104.000 mer i årslønn
Et annet og nyere eksempel fra Bergen er renholderen Mikrigul Yakup, som fikk fagforeninga til å gå gjennom lønna. Det viste seg at hun hadde vært hjemmeværende i omsorgspleie for ektemannen og at kommunen i tillegg hadde regnet den allerede registrerte ansienniteten hennes feil. Resultatet ble 30.000 kroner etterbetalt og 104.000 kroner mer i årslønn.
Hovedtillitsvalgt i Etat for bygg og eiendom i Bergen, Kenneth Rasmussen, arbeidet flere måneder med å gå gjennom saken til renholderen, og da de lyktes med å få gjennomslag i desember 2018 ble det tidenes julegave.
– Når du er lavlønnet og har et tungt fysisk arbeide, så er det klart at det er mye penger, sier Rasmussen.
Fagforbundet Bergen har også hatt temaet oppe i bystyret, og bedt kommunen som arbeidsgiver om å gå igjennom lønn og ansiennitetsberegning.