Ny kamp om hybridpensjon i kirken
Fagforbundet og Akasia møtes hos meklingsmannen. Pensjon er hovedstridsspørsmålet. - Jeg kan ikke forstå at ikke de ansatte i Akasia skal få de samme rettighetene som de andre ansatte i kirkelig sektor, sier nestleder i Fagforbundet Odd Haldgeir Larsen.
02.05.2017
av
Nils Fredrik Hansen
Sist oppdatert: 02.05.2017
Akasia er eid av Bergen kirkelige fellesråd og driver blant annet barnehager i Bergen. Tidligere var de ansatte omfattet av enten PBL- eller KA-avtalen, men Akasia har nå meldt seg inn i arbeidsgiverforeningen Spekter.
Det er blant annet fordi de ønsker en ren innskuddsbasert pensjonsordning. – En innskuddsbasert ordning er dårligere for de ansatte, påpeker Odd Haldgeir Larsen som heller vil innføre en hybridpensjon.
Resten av de ansatte i kirkelig sektor har enten en ordinær ytelsespensjon gjennom KA-avtalen, eller en hybridpensjon gjennom den nye organisasjonsavtalen i KA. – Det er vanskelig å forstå at de ansatte i Akasia ikke skal få de samme rettighetene som de andre ansatte i kirkelig sektor, sier nestleder i Fagforbundet Odd Haldgeir Larsen.
Hva er en hybridpensjon?
En hybridløsning for tjenestpensjon er en mellomløsning som er bedre for arbeidsgiver enn en ytelsespensjon og tryggere for de ansatte enn innskuddspensjon. Det er blant annet fordi hybridløsningen fortsatt er en kollektiv løsning som er livsvarig og slår ut likt for kvinner og menn.
Les mer om pensjon på Fagforbundets pensjonssider
I en ytelsesbasert tjenestepensjon har arbeidsgiver hele ansvaret for pensjonen. Den er dyr for arbeidsgiver blant annet fordi alle framtidig pensjonsforpliktelser må balanseføres med en gang.
En innskuddsbasert tjenestepensjon, som er vanlig i privat sektor, betyr at arbeidsgiver betaler inn penger til de ansattes pensjonskonto hos en pensjonsforvalter. Disse pengene settes gjerne i aksjer eller fond for å sikre høyest mulig avkastning på pengene - dermed blir pensjonsutbetalingene avhengig av hvordan aksjekurser og fond utvikler seg.
Problemet med innskuddspensjon er at den er tidsbegrensa og slår dårligere ut for kvinner enn for menn. Arbeidstakeren får også all risikoen og ansvaret for forvaltningen av pensjonskontoen sin.