Mellomoppgjøret krever orden i sysakene
Mellomoppgjøret 2017 er i gang, det samme er forberedelsene i konfliktberedskap for alle de aktuelle tariffområdene. – Det er viktig å huske at tariff omfatter så mange flere enn de tradisjonelle arbeidsgiverne, sier Tone Faugli, leder av Fagforbundets forhandlingsenhet og Grethe Sørensen, leder av konfliktberedskapsgruppa.
25.04.2017
av
Randi Tevik
Sist oppdatert: 05.05.2017
Selv om dette er et mellomoppgjør, er den sentrale konfliktberedskapsgruppa i gang med forberedelsene.
– Det har gått ut beskjed til alle fylker, fagforeninger og kompetansesenter som minner om, og understreker at alle fagforeninger må være forberedt på å bli en del av en eventuell konflikt innenfor alle tariffområder, sier de to nye lederne.
Tariff i tur og orden
Mellomoppgjøret ble sparka i gang ved at LO og NHO ble enige. Den nyheten kom på trykk 16. mars. Forhandlingene ga et generelt tillegg til alle som er omfatta av LO-NHO-oppgjøret og et løft til de lavest lønte, mange av dem kvinner. Ramma på 2,4 prosent blir normgivende for oppgjøra i kommunesektoren.
Partene i kommuneoppgjøret møttes til kravoverlevering 27. april klokka. En stor del av årets lønnstillegg ble avtalt i fjorårets hovedoppgjør. Prisveksten ble høyere enn antatt og arbeidstakerne i kommunene fikk en gjennomsnittlig lønnsnedgang. Fagforbundets leder, Mette Nord håper ved inngangen av forhandlingene at mellomoppgjøret sikrer medlemmene en positiv utvikling i kjøpekraften.
Hva resultatet ble, kan du lese på www.fagforbundet.no/tariff
Alle tariffområder like viktige
I skrivende stund er det mange tariffområder som skal forhandles. Fagforbundet er part i over 70 avtaler og mange fagforeninger har medlemmer hos forskjellige arbeidsgivere med ulike tariffer.
– Bare innafor Spekter er det alt fra sykehus, til Norlandia barnehager og Unicare sykehjem for å nevne noen. Dette krever mye av oss og av fagforeningene når det gjelder å holde styr på medlemmene, sier Faugli og Sørensen.
– Et oppdatert medlemsregister der alle medlemmer står med riktig arbeidsgiver/arbeidssted er et must, dersom vi skal ha en effektiv konfliktberedskap, legger de til.
Beredskap i alle ledd
Ved et hovedoppgjør er organisasjonen skjerpet og det er alltid muligheter for at forhandlinger ender i brudd, med påfølgende mekling og mulig streik.
Det er mer sjelden i mellomoppgjøret, men kan forekomme. Beredskapslinjene er like både for hoved- og mellomoppgjør.
Fagforbundet har en sentral konfliktberedskap som koordinerer og organiserer alle streiker. Denne beredskapen har et overordna ansvar for streikehåndboka, opplæring og veiledning til de lokale fagforeningene, som har en nøkkelrolle.
– Den lokale fagforeninga må hvert år gå igjennom og oppdatere seg på innholdet i streikehåndboka. Håndboka gjelder for alle tariffområder i Fagforbundet, presiserer Sørensen.
Fylkene og kompetansesentrene har også en viktig rolle, det samme har forhandlingsenheten som sender rundskriv og ber fagforeningene om å sette i gang nødvendige forberedelser. Informasjonsavdelingen lager tariffinformasjonen.
– Fagforbundet er en stor organisasjon som må henge sammen i alle ledd, nettopp for å utnytte den styrken det gir, sier Tone Faugli.
Og første bud er å ta Fane2 på alvor og sikre at alle medlemmene er registrert med korrekt arbeidsgiver, arbeidssted, tariffområde, stillingskode og yrkesgruppe.