Oppsummering fra konferansen "Blått barnevern"

Medlem i Fagforbundets arbeidsgruppe for barnevern, Torill Sakken Olsen, var på konferansen, og her kan dere lese hennes oppsummering.

07.05.2014 av Kristin Skogli
Sist oppdatert: 07.05.2014

Blått barnevern – Hva betyr det?

 

 

Statsråden/ Hva vil en blå regjering bety for forholdet mellom det statlige og kommunale barnevernet i Norge? Og: Vil de private aktørene få en renessanse under den Blå regjeringen? Hva vil være regjeringens satsningsområder? Signaler om retning.

 

Det skjer mye bra i barnevernet. Det var enighet i Stortinget om Prop.106 L. Den Blå regjeringen følger opp denne proposisjonen.

 

Det er enighet om å videreføre styrkingen av barnevernet i kommunene som den rødgrønne regjeringen startet.

 

Det er enighet om det som kom fram i NOU 2012:5 om bedre beskyttelse av barns utvikling.

 

Hun viser til regjeringserklæringen og til at det er mye tverrpolitisk enighet om barnevernsarbeidet.

 

Hun sier at barnevernet skal være et sikkerhetsnett. Det skal ha kompetanse til å avdekke og til å handle raskt. Barna skal få et tilpasset opplegg med høy kvalitet og til barnas beste.

 

Hun har sett at det har vært brukt store summer til erstatning til barnevernsbarn som ikke har fått den hjelpen de skulle hatt. Det er viktig at midlerne framover brukes til å gi barna hjelp.

 

Hun viser til at forebygging er viktig og til at kommuner som satser på at barnehager, helsestasjonen og lignende kan oppdage og hjelpe barn tidlig og de har ikke så store barnevernsutgifter.

 

Hun viser til at all rapportering viser at stadig flere får hjelp fra barnevernet. Det er viktig at de får hjelp som virker.

 

Hun mener undersøkelser er viktig og viser til at bufdir skal følge opp dette i 2014.

 

Hun er opptatt av å høre på barna og forandringsfabrikken.

 

Regjeringen vil fortsette som før i forhold til anbud fra private aktører. De avventer avklaring av EU direktiv.

 

Hun viser til at fosterhjemsarbeidet er viktig og dette arbeidet har stort fokus. Det skal komme en dimensjoneringsrapport om fosterhjem. Hun er svært positiv til utvikling av SOS barnebyer i Norge. Hun peker på viktigheten av familieråd og på å vurdere å bruke barnets nettverk i fosterhjemsrekrutteringen. Hun mener det er viktig at også rådmennene og ordfører engasjerer seg og hun har tatt tema opp med ordførerne som var på Fremskrittspartiets landsmøte sist helg.

 

Regjeringen fremskyndet arbeidet med ny tilsynsordning. De ønsket å forankre ordningen høyere opp i systemet. De venter på rapport fra kommunene om dette.

 

Utfordringene er at det avdekkes at flere barn enn tidligere trenger hjelp men det er store variasjoner mellom kommunene. Kommunereformen blir viktig da det er behov for et robust barnevern.

 

Store kommuner som har kompetanse til det kan få overta et større ansvar for barnevernet.

 

Beslutningen om at Bufetat skulle avslutte alle ikke lovpålagte oppgaver har ført til nedbygging av foreldre/ barn tilbudet da det ikke er et institusjonstilbud i lovens forstand. Dette er uheldig da det er viktig å prioritere arbeidet med de minste barna. Det er nå gitt beskjed om at nedbyggingen av dette tiltaket skal stoppes.

 

Hun er også bekymret for utdanningen og stiller spørsmål om den er i tråd med endringen i loven.

 

Hun er opptatt av at skolegangen til barnevernsbarna må ha stort fokus. Hun vil at alle institusjonene skal ha en skoleansvarlig.

 

Hun er opptatt av at det framover skal ses på om det bør stilles krav om autorisasjon, at sakkyndige må levere egenerklæring og at viktige brev skal ha 2 underskrifter.

 

Biologiske foreldre skal følges opp bedre.

 

Bufdir ved Hege Hovland Malterud/ Oppvekst i Norge- status og utfordringer. Hva er Bufetats nye utfordringer på barnevernsfeltet? Hva blir satsningsområdene?

 

Hun viser til at oppvekstrapporten for 2013 peker på satsningsområdene.

 

Hun kommer fra Bufdir som har ledelsesansvar for bufetat og som skal være fagorgan for hele barnevernet.

 

Hun peker på at foreldrene er viktigst for barns utvikling. Det er bare barnevernet som kan gjøre noe med deres rolle overfor barna. Det er barnevernets særegenhet i forhold til andre aktører.

 

Barnevernets utfordringer nå er at forsvarlighetskrav er lovfestet. Rettslige standarder må innføres. I dette arbeidet har direktoratet en viktig rolle. Bufdir kan ikke styre kommunene men legge til rette for kunnskapsutvikling. Kunnskapen skal være forskningsbasert, erfarings basert og bygge på brukernes kunnskap. Dette vil være den beste tilgjengelige og anerkjente kunnskapen til enhver tid.

 

Skolesatsingen for barnevernsbarna er viktig. De vil jobbe fram veileder og bruke etatsstyringsmuligheten når det gjelder bufetat.

 

Akuttarbeidet er prioritert. Veileder er utarbeidet.

 

Nordlandsforskning ved Lichtwarck og Clifford/ Hva slags barnevern trenger framtidens barn, unge og familier? Hva sier samfunnsutviklingen? Hvem er/ bør være barnevernets barn?

 

De har gjort et forskningsarbeid i perioden 2008 til 2012 om barnevernsbarna og familiene deres. De grunnleggende trekkende har vært de samme de siste 20 år. Foreldrene har stor tillit til barnevernet og de ønsket heller å forholde seg til barnevernet enn andre. Gruppen foreldre har store sammensatte problem som griper inn i hverandre. De opplevde å bli kritisert av andre instanser. Spesielt følte de seg ydmyket i ansvarsgrupper og de opplevde hjelpen som moraliserende.

 

I undersøkelsen kom det fram at lite av hjelpen var rettet mot omsorgssituasjonen hjemme. I det vesentlige var det satt inn tiltak rettet mot barnet og denne hjelpen ble gitt til de som fungerte best. Det var lav frekvens i møter mellom de dårligste familiene og barnevernet. De mener det er behov for mer intensiverte og bredspektret tiltak. De mener at barnevernets innsats er lite egnet for å forebygge plassering.

 

Familiene opplevde for mye skifte av saksbehandlere.

 

Arbeidsmengden til den enkelte saksbehandler er økt med 30 % siden 90 årene.

 

Hjelpeapparatet svikter. Ingen gjør jobben sin. Det er ikke bare foreldrene som svikter. Prioriterer en undersøkelse viser det seg at for mye av tiden går med til det og det blir liten tid til å hjelpe. Dersom fokus er på å hjelpe familien tar også det mye mer tid en den tid som er til disposisjon. Vi har en utvikling med mer og mer tid på undersøkelsen og mindre og mindre tid til hjelpearbeid.

 

Praksisfeltet må lære å bruke mer forskningsbasert kunnskap.

 

KS Helge Eide/ Med ny regjering og i lys av endringene i barnevernsloven, hvor ligger utfordringene og mulighetene for det kommunale barnevernet? Spesielle utfordringer? - Spesielle muligheter? Hva blir forholdet til det statlige barnevernet og ideelle og kommersielle aktører? Satsningsområder fremover?

 

Tror ikke det er behov for slanking av byråkratiet men det er viktig å se hvordan ressursene utnyttes mest effektivt.

 

Han mener de kommunene som har nok kompetanse må få muligheten til å ha et helhetlig ansvar for barnevernet.

 

 

Thoresen Barneverntjenesten Stavanger/ Med ny regjering og i lys av endringene i barnevernsloven, Hvordan ser framtiden ut for barnevernet i en stor bykommune? Spesielle utfordringer? - Spesielle muligheter? Satsningsområder fremover?

 

 

Utviklingen har gått mot et større antall førskolebarn og ungdom over 18 år.

 

Barnevernet må være en kompetanse organisasjon. Dette er utfordrende da det er en stor gjennomtrekk av ansatte i hans kommune.

 

Han mener organiseringen med at bufdir både skal være et fagdirektorat for hele barnevernet og å være leder for bufetat blir vanskelig.

 

Stavanger har utviklet sin egen tiltaksavdeling og de har bygd opp barnevernet både med kommunale og statlige midler.

 

De har avsluttet en samarbeidsavtale med bufetat de de holdt tilbake informasjon ved avtalens inngåelse. Da blir tilliten til samarbeid dårlig

 

Akuttsakene øker ikke men de blir i det midlertidige hjemmet lenger fordi det ikke fins nye plasseringssteder og fordi det tar for lang tid å få saken behandlet i nemnda.

 

Hake Barneverntjenesten Rygge /Med ny regjering og i lys av endringene i barnevernsloven, Hvordan ser framtiden ut for barnevernet i en liten landkommune? Spesielle utfordringer? - Spesielle muligheter? Satsningsområder fremover?

 

 

Hun fortalte om for mange saker for saksbehandlerne og at barnevernet ble sittende med ungdom som ikke det øvrige hjelpeapparatet greide å hjelpe og at heller ikke barnevernet greier å hjelpe alle.

 

Abueg Landsforeningen for barnevernsbarn/ Hva blir konsekvensene for brukerne av endringene i barnevernloven? Spesielle utfordringer? - Spesielle muligheter? Satsningsområder fremover?

 

Hun fortalte om foreningen og at det var viktig for dem å nå fram med sine synspunkter. De var ikke lenger så positiv til tillitsperson da de så at det kunne bli for mange andre å forholde seg til og de mente at tilsynsfører kunne være tillitsperson også.