Personlig assistanse (BPA) i Finland
Veikko Lehtonen jobber i Fagforbundets søsterselskap i Finland, JHL. Fagforbundet og JHL samarbeider nå i et prosjekt om BPA, og ser på hvordan de kan utveksle erfaringer og jobbe for gode arbeidsvilkår og nye faglige tilbud for personlig assistenter i BPA-ordningen.
22.05.2018
av
Yrkesseksjon helse og sosial
Sist oppdatert: 24.05.2018
Vi har spurt Veikko om han kan fortelle litt om forholdene for personlig assistenter i Finland.
Mange likheter
- Arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet for personlig assister er veldig likt i Norge og Finland, forteller Veikko. Derfor er arbeidsrelaterte utfordringer også svært like; for eksempel det at du jobber alene og dermed ikke har likemannsstøtte fra kollegaer.
Viktige forskjeller
I Finland er det svært vanlig at funksjonshemmede også er arbeidsgivere for personlige assistenter. Funksjonshemmede kan ikke alltid velge om de skal være arbeidsgiver eller ikke. Dette fører til at det er mange ufrivillige arbeidsgivere eller arbeidsgivere som ikke klarer å følge arbeidsgiverens ansvar.
- Jeg syns at det er en bedre struktur her i Norge. Det er bra at det finnes private ideelle organisasjoner som kan støtte arbeidslederen med arbeidsgiver-ansvaret. Dette kan sikre selvbestemmelse for funksjonshemmede og samtidig arbeidsgiverorganisasjonen til arbeidstakere.
Viktige egenskaper for personlig assistenter
- Jeg har snakket med mange som jobber som personlige assistenter eller som er arbeidsgivere til personlige assistenter. Min erfaring er at de viktigste egenskapene en personlig assistent bør ha er å kunne lytte og å være tålmodig. Et godt tips er at arbeidet blir mye lettere hvis du i tillegg kjenner de grunnleggende prinsippene og historien om BPA. Jeg tror dette kan redusere konflikter på arbeidsplassen.
Mye skjer for BPA i Finland
- Hovedoppgaven vår i Finland er å øke anerkjennelsen av personlige assistenters yrke. Det er mange personlige assistenter i Finland, cirka 25.000, men det har ikke vært snakket mye om dette yrket tidligere. Vi har prøvd å spre informasjon om yrket, for å få i gang generell diskusjon og politisk debatt.
Et annet viktig poeng har vært at vi har undersøkt hva assistentene selv forventer fra en fagforening. Vi gjorde en stor undersøkelse i 2015 av våre personlige assistenter hvor vi fikk over 450 svar og mye informasjon. Resultatet var klart; personlige assistenter behøver mer lønn, men også likemannssøtte. Nitti prosent sa at likemannsstøtte er det de savnet mest i sin jobb.
Vi har forsøkt å møte disse to store forventningene.
I november 2016 lanserte vi en egen nettside for personlige assistenter i Finland. Nettsiden inneholder mye informasjon om personlig assistanse. Siden inneholder et forum med spørsmål og svar, hvor assistenter kan stille spørsmål knyttet til arbeidsforholdet. Men det viktigste innholdet på siden er et virtuelt kafferom hvor assistenter kan ha diskusjoner under et pseudonym (nick-name). På denne måten kan assistentene ha et kafferom/pauserom som alle andre har på arbeidsplassen, og ha diskusjoner som alle andre har i kaffepauser. Dette vil gi likemannsstøtte til ansatte, og det er en mulighet til å diskutere arbeidsproblemer eller vanlige saker om fritid. Vi har også åpnet en Facebook-side der vi allerede har flere enn 1000 følgere.
Å heve lønnen har vært sentrum for hver forhandlingrunde. Dessverre har den økonomiske situasjonen i Finland vært utfordrende, og derfor har vi ikke fått til lønnsøkninger før i år. I begynnelsen av året fikk vi store forbedringer av personlige assistenters arbeidsforhold og lønn. Timelønnsøkning kan være 10 kroner, noe som betyr cirka 1800 kroner lønnsøkning per måned.
Egen utdanning for BPA i Finland
En stor oppgave har vært å få en egen utdanning til personlige assistenter i Finland. - Vi har jobbet i fem år for å få en egen offisiell utdanning. Nå endelig i fjor, bekreftet Utdanningsstyrelsen en yrkeskvalifikasjon. Nå er det altså mulig å utdanne seg til personlig assistent i Finland. Utdanningen er 150 studiepoeng og studietiden er 2 år.
- Jeg tror at en egen utdanning er et stort skritt i retning av å øke yrkestatusen. Opplæringen er ikke obligatorisk, så assistentene kan fortsatt jobbe uten denne utdanningen. I begynnelsen var noen organisasjoner for funksjonshemmede mot denne utdanningen. Men nå, når utdanningen er ferdig, kan alle se at den er spesielt tilpasset det arbeidet personlige assistenter utfører. Det betyr at du som personlig assistent ikke nødvendigvis kan lese deg til hvordan du gjør jobben riktig, fordi det er de funksjoshemmede som bestemmer hva som er riktig i deres liv. Studentene får gode grunnleggende evner, og de lærer å ta hensyn til selvbestemmelse i alle aktiviteter. I dag tror jeg at alle er enige i og fornøyde med denne utdanningen, og selvfølgelig vil utdanningen utvikles etter hvert som vi får mer efaring.
- Aller mest stolt er jeg av at vi har knyttet til oss 25 fantastiske personlige assistenter som er aktive og klare til å gjøre frivillig arbeid for fagforeningen. De jobber for å få flere medlemmer slik at vi sammen kan bygge et sterkt nettverk som kan endre verden!