Kvikksølvoffer vant til slutt
Etter ni års kamp ble en tannhelsesekretær trodd på at sykdommene og plagene hennes er en yrkessykdom, skriver Fagbladet.
28.06.2016
av
Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 28.06.2016
Hvidsten ble forgiftet av kvikksølv som hun blandet i amalgam, stoffet vi tidligere plomberte tennene våre med. I hele tre tiår bearbeidet hun det svært giftige kvikksølvet.
– Jeg er lettet over resultatet. Endelig ble jeg trodd. Men da jeg la på telefonrøret etter å ha fått den gode nyheten, var jeg samtidig lei meg. Jeg tenkte: Dette skulle jeg vært foruten. Aller helst ville jeg jo vært frisk og aktiv, sier Gro Elise Hvidsten, tidligere tannhelsesekretær, til Fagbladet.
Les også: • Kvikksølvofrene vant mot staten i Høyesterett
– Viktig prinsipiell avgjørelse
Det som skiller denne saken fra flere tidligere kvikksølvsaker som har vært i retten, er at bearbeidingen av kvikksølvet har skjedd på en annen måte. Hittil har trygdemyndighetene trukket et skille mellom arbeid med kobberamalgam og arbeid med annet amalgam. Fram til slutten av 70-tallet arbeidet tannhelsesekretærene ofte med kobberamalgam, der tabletter som inneholdt kvikksølv ble varmet over en spritflamme. Deretter gikk man over til å bruke såkalt sølvamalgam. Dette arbeidet innebar at tannhelsesekretæren blandet alloy og kvikksølv i en maskin, som deretter produserte en amalgamklump. Denne ble deretter ofte «knadd» med fingrene. Det gjaldt for eksempel Hvidsten. Ved dette arbeidet kunne tannhelsesekretæren ofte søle kvikksølv, som fordampet i romtemperaturen.
– Dette er den første dommen som slår fast at også eksponering for såkalt «sølvamalgam» også kan innebære helsefare. Dommen slår fast at det foreligger en rimelig sammenheng mellom eksponeringen Hvidsten ble utsatt for og sykdomsbildet hennes, slik folketrygdlovens paragraf 13-4, bokstav b krever, fastslår Hauge.