Fagforbundets medlemmer sa et rungende ja til ny pensjonsordning

Fagforbundets medlemmer sa et rungende ja i uravstemningen om ny offentlig tjenestepensjon. 91 prosent av medlemmene sa ja og deltakelsen i uravstemningen var god, sammenliknet med andre slike avstemninger.

23.05.2018 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 28.05.2018

 

– Det er klart vi er glade for at medlemmene var enige med oss om at vi har fått fram en ny avtale som er klart bedre enn den vi gradvis vil forlate, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

De eldste arbeidstakerne, det vil si de som er født før 1963, vil merke lite til den nye ordningen. De vil beholde dagens ordning og er helt eller delvis skjermet mot levealdersjustering.

– Medlemmene innså at dette ikke var en avstemning for eller mot levealdersjustering. Det er ingen tvil om at Stortingets vedtak om å innføre levealdersjustering har gjort det vanskelig for unge å slutte tidlig, både i den nye og den gamle ordningen. De negative konsekvensene levealdersjusteringen gir, er en kamp vi må ta med de politiske partiene, sier Nord.

Nyordningen i korte trekk:

Unge slipper å jobbe til de er 72-73 år. Den nye ordningen fjerner de mest brutale effektene av levealdersjustering. Det innebærer at en person født i for eksempel 1993 må jobbe fire - fem år kortere, enn med dagens ordning, for å få en bra pensjon.

Ingen kan tape hele AFP-en

Alle som jobber opp rettigheter i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen, jobber opp rett til AFP. Den kan de ikke miste helt, uansett om de faller ut av arbeidslivet tidlig, om de bytter jobb til en i privat sektor, eller om de begynner i en jobbe der bedriften ikke har AFP-ordning. De beholder uansett mye av opptjeningen de har tjent opp i årene i offentlig sektor (tre prosent av lønnen årlig). 

Ingen blir null-pensjonister

I den nye ordningen tjener du opp pensjon for alle årene du jobber. I tillegg er en del av pensjonskapitalen i folketrygden skjermet mot samordning. Til sammen betyr det at ingen lenger vil oppleve å betale inn til tjenestepensjonsordningen, uten å få noe igjen.

Særaldersgrenser skal bestå

– Det var det en viktig seier å få inn i avtalen at det fortsatt vil være yrker i offentlig sektor som har behov for en lavere aldersgrense. Vi har fått lange og gode overgangsregler og skal forhandle om utformingen av nye regler for særaldersgrenser, sier Mette Nord.

Ny alderspensjon for uføre

Avtalen om ny pensjonsordning inneholder bestemmelser om at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til alderspensjonen for yrkesaktive 67-åringer. Stortinget skal snart diskutere om uføres alderspensjon fortsatt skal skjermes mot levealdersjustering.

– Først når vi vet svaret på det, kan vi diskutere utformingen av ordningen, sier Nord.

 Viktige pensjonsordninger videreføres

Uførepensjonsordningen har ikke vært tema i disse forhandlingene. Den ble endret i 2015, og er fortsatt en viktig del av den samlede pensjonsordningen. Den sikrer et godt, samlet inntektsnivå for uføre, og inneholder både rettigheter til barnetillegg og pensjon ved lave uføregrader der folketrygden ikke gir utbetaling.

 Etterlattepensjon er et annet viktig element i offentlig tjenestepensjon. Den sikrer både barn og ektefelle rettigheter dersom en offentlig ansatt faller fra. Disse ordningene er ikke berørte av forhandlingene om ny alderspensjon.