Kampen for heltid er en heltidsjobb

– Det skulle ikke vært lov å lyse ut stillinger på 4,46 prosent i 2017. Det gjorde de i Lund kommune og det gjør de i mange andre kommuner, både i små og store kommuner.

07.02.2017 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 12.10.2020

Klar tale fra rådgiver Siv Kjøllmoen som jobber i forhandlingsenheten i Fagforbundet og kjenner organisasjonen og kommune-Norge godt. Hun er utålmodig, forbanna og skremt.

– Får vi ikke slutt på uvesenet med utlysing av små stillinger kan det på sikt føre til enda mer privatisering og et klassedelt helsevesen, advarer hun. Rike vil kunne etablere sine «egne sykehjem/sykehus» der de betaler for tjenestene, fordi de ikke opplever at velferdsstaten tilbyr gode nok løsninger. De vil kunne rekruttere ansatte til jobber der lønn og avtaler blir individbasert. Vi andre må ta til takke med et minstetilbud.

– Vi kan få USA-tilstander, tror Kjøllmoen.

Samarbeid om utlysningspraksis

I 2013 inngikk Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund en avtale med KS, kommunenes arbeidsgiver-, inte-resse- og medlemsorganisasjon, en heltidserklæring.

– Det har skjedd mye positivt i noen kommuner etter dette, men dokumentet er jo ikke et pålegg. KS støtter oss prinsipielt i spørsmålet om heltid, men kan ikke instruere kommunene på noen måte, sier Kjøllmoen.

Fagforbundet har vektlagt å skolere tillitsvalgte slik at de klarer å få mer innflytelse på utlysing av stillinger. Fagforbundet må i tillegg backe opp de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene og gi støtte der det er vanskelig å bli hørt.

Enighet om at deltid er problematisk

Både i avtaleverket og i festtaler er det helt klart at både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er enige om at en heltidskultur i helse- og omsorg er et mål. Også Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen med KS har formuleringer som understøtter jobbinga for å nå dette målet.

I Hovedtariffavtalen 2.3 legges det til grunn at «det som hovedregel skal tilsettes i full stilling, og at det skal utarbeides lokale retningslinjer med formål om å øke antall heltidsansatte.»

I disse lokale retningslinjene er det viktig å få med bruk av fortrinnsrett, merarbeid og utlysning av stillinger, sier Kjøllmoen.

Gode verktøy å bruke

Situasjonen med at de fleste kommuner i Norge lyser ut deltidsstillinger viser at det ikke er noen snarveier eller fasitsvar på hvilke virkemidler som er best egna til å utvikle en heltidskultur. Selv om det politisk er uttalt en forståelse for at det er sammenheng mellom kompetanse, bemanning og kvalitet, er det vanskelig å få til økt grunnbemanning og en turnus som gir de ansatte kontinuitet, og beboere og pasienter stabilitet.

– Det er lokalt vi må løse dette i praksis, mener Siv Kjøllmoen. Der må vi sammen med arbeidsgiver og de andre arbeidstakerorganisasjonene stille oss spørsmål om utlysningspraksis, helgebamanning, mulige omdisponeringer av vikarbudsjett, og også ta debatten om turnusordninger, sier hun.

Erfaring fra mannsdominerte arbeidsplasser er at deltid blir sett på som et problem. Der organiseres arbeidet i turnus med ansatte bare i fulle stillinger. I politiet, som har døgnturnus, er muligheten for å få en deltidsstilling liten. Dette blir begrunnet med at det er vanskeligere å få turnuser til å gå opp.

– I kommunene brukes motsatt argument, der sier de at det er nødvendig med deltid, for å fylle hull i turnusen. Det er den argumentasjonen vi må slå tilbake, sier Siv Kjøllmoen.