Framtidshåp i barnebyen

Fagforbundets delegasjon ble møtt med hundrevis av smil under sitt besøk i Fagforbundets SOS-barneby.

28.09.2012 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 01.10.2012

Det var en glad og spent delegasjon fra Fagforbundet som tok den lange veien fra Norge til barnebyen vår i Huambo, Angola. Delegasjonen fikk ettertrykkelig bekreftet at håpet om en god framtid har slått rot.

Barnebykontaktene fra Troms, Finnmark, Oslo, Hordaland og Vestfold fikk se hva barnebyen er i virkeligheten, og hvordan prosjektet har utviklet seg siden åpningen i 2010.  De var først og fremst spente på om det var kommet barn i alle familiehusene. Forventingene var til å ta og føle på da de endelig skulle få se barnebyen med egne øyne. Fire av dem har informert om og inspirert medlemmer til å verve seg som faste bidragsytere uten selv å ha vært der.  På noen virket det uvirkelig at de selv skulle få gå i gatene i barnebyen, leke med barna, selv sanke historier, ta egne bilder og skape varige minner. Men barnebyen er mer, det er også det viktige lokalsamfunnsprogrammet hvor de skulle møte kvinnene som mottar økonomisk og praktisk hjelp til selvhjelp. Det ble stille stunder i disse møtene, nøden er stor. Delegasjonen så at det som for oss kan oppleves som små forbedringer, gir store positive utslag i livskvalitet og muligheter for med egen kraft å skape seg og ungene et bedre liv.

Turen hadde mange høydepunkter. Å bli invitert til lunsj i familiehusene og være med å forsyne barna med mat, dele ut brev fra fylke, Norgesbok, kosedyr og Mikado og deretter leke med ungene, gjorde uslettelig inntrykk på Fagforbundets tillitsvalgte. Det var godt å se varmen og kjærligheten mellom SOS-mødrene og barna, og at ungene hjalp hverandre med små ting.

Besøket på skolen, som nå har 750 elever, beveget mange i delegasjonen. Skolen har gått fra å være nærmest et trangt, mørkt leirhus til å bli en topp moderne skole med dedikerte lærere og rektor som gir unger mulighet til å virkeliggjøre drømmene sine om utdannelse og en god jobb. 

Makeløs

Barnehagen i Fagforbundets barneby finnes det ikke maken til i hele Huambo. Det finnes svært få barnehagetilbud i området, og de som er, har nesten ingen leker eller kvalifiserte ansatte. SOS-barnehagen gir tilbud til både barna i familiehusene og til ungene utenfor barnebyen. Her får de omsorg, to varme måltider om dagen og et pedagogisk opplegg.  Delegasjonen fikk inntrykk av at hvert barn blir sett og behandlet som det verdifulle mennesket de er.

 

 Vaffelfest! Foto: Stein Guldbrandsen.

Turens siste høydepunkt ble da arbeidsutvalgets medlemmer, Stein Guldbrandsen og Elin Veimo, tok på seg ansvaret for å lage vaffelfest med jordbærsyltetøy til hele barnebyen. Utstyrt med fem doble vaffeljern fra Norge, gikk de løs på oppgaven med stort mot. Vaffelrøren bestod av hele 200 egg, 20 kilo mel, 18 liter melk, 4 kilo smør, 4 kilo sukker og 24 kurver med jordbær.  De to politikerne ga SOS-mødrene kyndig opplæring i både røring og steking. Vaffeljernene beholder barnebyen, likeså oppskriften (på portugisisk).  Mens Stein og mødrene stekte, blåste resten av delegasjonen opp Fagforbundets røde ballonger, og barna tegnet på papptallerkenene de senere skulle få vaflene på. Spent lurte delegasjonen på om de norske vaflene ville falle i smak.  Barna elsket dem uten tvil - for ivrigere unger med større magemål skal man lete lenge etter!

Barnebykontaktene var samstemte i sin oppsummering av turen: medlemmenes penger kommer fram til de som trenger det mest. Forbundets prosjekt når de svakeste av de svake i Huambo; foreldre- og familieløse unger, HIV-smittete barn som er utstøtt av familien, barn av tenåringsmødre som har vegger, men ikke tak over hodet, ungeflokker med bestemor som aleneforsørger.  De ansatte i barnebyprosjektet imponerer med hvordan de setter barna i sentrum til enhver tid og viker ikke en tomme når det gjelder å ivareta integritet, verdighet og håp.

Leder for SOS-barnebyer Angola, Afonso Castro, fortalte at til tross for at Fagforbundets barneby kun er to år, har barnebyen blitt en foregangsby for de andre barnebyene i Angola. Det er til Fagforbundets barneby de henvender seg for å få råd om hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner. Mye av æren for dette skal barnebyleder Pinto og sosialarbeider Filomeno ha.

Til slutt: fremdeles er det medlemmer som lurer på hvorfor et fagforbund skal involvere seg i at barn i et helt fremmed land skal få et bedre liv. Er ikke det andres oppgave? Svaret er enkelt.  Våre verdier omtanke, solidaritet og samhold har ingen verdi om ordene ikke omsettes i praksis. Unger er unger uansett hvor de lever på jordkloden. De fortjener et trygt hjem, kjærlighet, nok mat, skolegang og venner.  Fagforbundet kan ikke hjelpe alle, men kan være stolte av å bidra til at rundt 1350 barn nå får en bedre hverdag ved familiehus, barnehage, skole og lokalsamfunnsprogram, inkludert opprustning av en landsbyskole. Det er årelang støtte fra medlemmene våre og tillitsvalgte som har tent det livsviktige håpet som delegasjonen kunne se med egne øyne.  

Ønsker du og din fagforening besøk av barnebykontaktpersonene som var med på reisen? Ta kontakt med:

Hilde Bernhardsen, Fagforbundet Troms, tlf. 917 09 180

Bjørn Svalastog, Fagforbundet Finnmark, tlf. 917 86 592

Eddie Whyte, Fagforbundet Vestfold, tlf. 902 77 166

May Britt Bekvik, Fagforbundet Kvinnherad, Hordaland, tlf. 414 00 056

Unni Svendsen, Fagforbundet Private Virksomheter, Oslo, tlf. 472 55 085

Følg Fagforbundets barneby på vår hjemmeside og Fagforbundets barneby på Facebook