Dos Santos sitter 4 nye år

31. august gikk angolanerne til valgurnene for å stemme i sitt tredje demokratiske valg. Spenningen lå ikke om regjeringspartiet MPLA ville vinne, men hvor mye valgfusk, press og redusert pressefrihet som ville bli utøvd i forbindelse med seieren denne gangen.

13.09.2012 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 19.04.2013

En av bekymringene er uregelmessigheter i forbindelse med registrering av manntallet. En annen er at mange angolanske sivilsamfunnsorganisasjoner som ønsket å stille med valgobservatører, fikk enten ikke svar eller fikk avslag av den nasjonale valgkomiteen. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet hadde besøk av kvinner fra noen av disse sivilsamfunnene i 2011. De er partnerorganisasjoner til Norsk Folkehjelp, og var i Norge for å lære mer om valget og demokratiske prosesser.

Folkebevegelsen for Angolas frigjøring (MPLA) vant som forventet med overveldende flertall, men fikk færre stemmer ved dette valget enn forrige, 72 % mot 82 % i 2008. I år har det brutt ut en fraksjon av MPLA som stilte til valg. Det nye partiet, Casa, fikk 6 % av stemmene, mens det største opposisjonspartiet UNITA fikk 18 %.

Resultatet fører til at MPLA mister 16 plasser i nasjonalfortsamlingen og har nå 175 plasser av totalt 220. UNITA kunngjorde 11. september at de vil bestride valgresultatet, og ta skritt for å få straffeforfulgt medlemmer av Den nasjonale valgkomiteen. Partiet hevder bl.a. at mange ikke ble registrert i manntallet, det manglet valgobservatører, og 40 % av delegatene til UNITA ble nektet adgang til stemmelokalene.

Betydningen av valgresultatet

Kritikken mot Angola som en demokratisk stat, har vært og vil fortsatt være, at presidenten har all makt i landet. Det er tette bånd mellom regjeringsmakten og domstolene, pressen, militæret og næringslivet.

Det tillates at presidenten omgås grunnloven og at han presser igjennom grunnlovsendringer som gir han enda mer makt. Det er ingen tegn til at de tette forbindelsene vil bli slakkere i neste regjeringsperiode.

For å kunne se hva som er i vente de neste årene, kan være det nyttig å ta et tilbakeblikk.

Da dos Santos vant valget i 2008, lovet han å bygge 1 millioner sosialboliger. Det er kun et fåtall som er bygget, og de som er bygget er som oftest små, ligger på avsidesliggende områder eller er kun utdelte tomter hvor man selv må dekke de skyhøye byggekostnadene. I forkant av valget har dos Santos lovet ikke bare 1 millioner nye sosialboliger, men hele to. Ettersom han ikke har klart å oppfylle det første valgløftet, virker det nye tallet helt urealistisk.

Det er bygget en rekke kinesisk-oppførte sykehus, men disse står stor sett tomme på grunn av mangel på arbeidskraft.

Landet har hatt en enorm økonomisk vekst på grunn av oljerikdommen, men lite av dette kommer folk flest til gode. Til tross for flere offentlige arbeidsplasser, er arbeidsledigheten estimert til å ligge på 50 – 70 %. Offentlig sektor bidrar dog til at det nå er en liten middelklasse i landet.

Det finnes en liten elite i landet omkring presidenten, og en stor befolkning som lever i fattigdom. Befolkningen er på rundt 18 millioner, og gjennomsnittsalderen i Angola er 17,7 år. Ca. 65 % lever på 11 kr dagen eller mindre. Presidenten og hans familie har i de siste årene fortsatt å øke sin formue. I tillegg til rikdommene han sitter på i sitt eget land, har dos Santos blitt den største landeieren i Brasil.

For Barnebyen vil nok ikke valgresultat få noe betydning. Livet går sin gang med de utfordringene som ligger i hverdagen i land med skjev fordeling av gode.

En delegasjon på 9 personer bestående av barnebykontakter fra fylkene, Arbeidsutvalget Forbundsstyret og administrasjonen reiser på søndag sammen med SOS-barnebyer Norge ned til Barnebyen. Der skal de få oppleve livet på nært hold i familiehusene, barnehagen, skolen og familieprogrammet. Det er fremdeles behov for flere faste bidragsytere for at Fagforbundet skal klare driften av barnebyen alene. Mest av alt skal delegasjonen se at all den flotte innsatsen som gjøres her i Norge av våre medlemmer og tillitsvalgte gir store resultater i Huambo.

Kilder:

Jon Schubert, politisk analytiker ved Center of African Studies, Edinburgh

Rafael Marques De Morais, Maka Angola

NTB, 08.09.2012

Norsk Folkehjelp, nettartikkel 31.08.2012