Kommune dømt for usaklig oppsigelse

En assistent ble sagt opp etter 15 år i stillingen. Fredrikstad tingrett har dømt kommunen for usaklig oppsigelse.

14.08.2017 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 04.09.2017

Kvinnen ble ansatt som brukerstyrt personlig assistent (BPA) i Fredrikstad kommune i 2001. I 2015 skulle brukeren flyttes til et hjem for funksjonshemmede, og hadde derfor ikke bruk for assistent lenger. De neste månedene ble det avholdt fire møter mellom assistenten og kommunen for å diskutere endringene i arbeidsforholdet. Også NAV og kvinnens fastlege stilte i møter.

Opprettet omstillingsgruppe

Kommunen opprettet en egen omstillingsgruppa som vurderte henne for stillinger som skole- SFO-assistent, kursarbeider og renholder. Hun ble ikke ansett for å være kvalifisert for noen av stillingene. I september 2016 ble hun derfor sagt opp. Kvinnen gikk til sak for å få oppsigelsen kjent ugyldig og krevde samtidig erstatning.

Fagforbundets kompetansesenter for Østlandet førte saken. De mener arbeidstagerens evner og kompetanse ikke har vært utprøvd i tilstrekkelig grad før kommunen gikk til oppsigelse, og at det finnes en rekke stillinger kommunen som kvinnen burde blitt tilbudt.

Kommunen hevdet at oppsigelsen var saklig begrunnet, og mener de i tilstrekkelig grad forsøkte å finne nytt arbeid til kvinnen. Begrensede norskkunnskaper og helseutfordringer, samt at hun som eneforsørger ikke kunne jobbe kveld og helg, gjorde det vanskelig.

Kommunen hevdet videre at kvinnen ikke var kvalifisert for noen av stillingene hun ble vurdert opp mot, og at de har ivaretatt tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljøloven.

Spesielt ansettelsesforhold

Retten peker på at kvinnen hadde et spesielt ansettelsesforhold i kommunen. Det er brukeren selv, eventuelt verge, som anskaffer egnet BPA, og det skjedde også her. Kommunen hadde lite oppfølgning underveis, brukerens far fylte i de fleste hensender arbeidsgiverrollen. Det medførte at kommunen hadde liten kjennskap til henne, herunder arbeidsevne, språkkunnskaper og øvrig kompetanse.

Retten konkluderte likevel med at oppsigelsen var usaklig, selv om saksbehandlingen generelt sett har vært god fra kommunens side. Reglene er fulgt, og det er gjennomført tilstrekkelig med møter mellom partene. Retten peker likevel på at det var svakheter ved prosessen, og at kvinnen burde fått bedre hjelp fra enten tillitsvalgte eller andre rådgivere. Retten peker også på at kommunen rår over mange stillinger, også for ufaglærte.

Etter en helhetsvurdering kom flertallet i retten til at oppsigelsen er usaklig og ugyldig. Mindretallet (én meddommer) mente at oppsigelsen var saklig.

Fikk ikke erstatning

Kvinnen ble ikke tilkjent erstatning. Retten mener kommunen i hovedsak har hatt en ryddig saksbehandling, og at de i over et år forsøkte å finne annet arbeid til henne. Det ble betalt lønn i mellomtida. Retten vurderer derfor at hun ikke har lidd økonomisk tap. Selv om det har vært avgjørende for rettens flertall i saklighetsspørsmålet at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har prøvd ut kvinnens arbeidsevne, peker retten på at det er en reell usikkerhet om hun evner å utføre noe arbeid for kommunen.

Kommunen må betale saksomkostninger på til sammen 186.259 kroner. Kommunen vurderer å anke.