Arbeidsgiver har rett til å oppheve seniortiltak

En ny høyesterettsdom gir kommune rett i at individuelt tildelte seniortiltak kan avvikles innenfor styringsretten.

07.12.2016 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 15.03.2017

To ansatte som fikk inndratt sine fordeler, gikk til sak mot Rygge kommune og hevdet at kommunen ikke ensidig kunne inndra godene. Moss tingrett ga imidlertid Rygge kommune medhold. Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett, hvor de ansatte vant fram, før de til slutt tapte i Høyesterett.

Høyesterett sier i et sammendrag at: «kommunens seniorpolitiske plan, som var forankret i hovedtariffavtalen, ikke innebar begrensninger i kommunens rett til å avslutte ordningen. Endringen innebar ingen endring i de underliggende arbeidsavtalene. Det lå i ordningens karakter at det ville bli endringer, og ordningen manglet det preget av gjensidighet og beskyttelsesverdig behov for innrettelse hos arbeidstakeren som måtte til for at kommunen skulle være avskåret fra å gjøre endringer.»

 

Ble for dyrt

Rygge kommune laget en seniorpolitisk plan i 2005, som ble revidert og noe endret i 2007 og 2011. Et av tiltakene var 80 prosent arbeid mot 100 prosent lønn ved fylte 62 år. Hensikten var å begrense kostnadene til avtalefestet pensjon (AFP), og å beholde kompetanse lenger i kommunen.

To ansatte fikk innvilget seniortiltaket i henholdsvis juni 2012 og mars 2013. Men tiltakene viste seg å bli «for» populære og virket etter sin hensikt, noe som medførte betydelig økte kostnader for kommunen. Kommunen startet derfor, i samarbeid med tillitsvalgte, arbeidet med å revidere planen. I juli 2013 mottok de ansatte et skriftlig varsel om avslutning av seniortiltaket.

De måtte gå tilbake til fulltid, men bestred kommunens adgang til å avslutte ordningen med virkning for dem, og reiste sak mot arbeidsgiveren. De ville ha svar på om kommunen i kraft av sin styringsrett som arbeidsgiver ensidig kunne avslutte ordningen.

 

Endret ikke arbeidsavtalen

Høyesterettsdommen av 9. november, legger særlig vekt på tre forhold:

• Seniortiltaket innebar redusert arbeidsplikt, men ikke noen endring av de underliggende arbeidsavtalene – begge var fulltidsansatte også under seniortiltaksperioden.
• Det lå i seniorordningens karakter at det kunne bli endringer. Ingen av saksøkerne hadde søkt om tiltak helt fram til pensjonsalder. Kommunen hadde ikke forpliktet seg til å opprettholde ordningen uendret for dem så lenge de sto i arbeid.
• Ordningen innebar ingen nye forpliktelser for de ansatte. De fikk redusert arbeidspliktene sine, men beholdt stilling og lønn ubeskåret. Tilbudet var en ren tilleggsytelse fra arbeidsgiver. Ansatte kunne når som helst forlate ordningen for å arbeide fullt eller søke AFP.

Forenklet saksbehandling

Endringer som gjøres i kraft av styringsretten må tilfredsstille visse krav til saksbehandlingen. Selv om kommunen hadde gjennomført en forenklet saksbehandling var behovet for endringene politisk forankret. Det ble avholdt møter med de tillitsvalgte, hvor man kom til enighet om endringene. Dermed var den forenklede saksbehandlingen ikke av en slik karakter at kommunen traff beslutningen om å avslutte ordningen utenfor rammene for styringsretten.