Usaklig oppsagt av Helse Bergen

Etter nesten tre års kamp mot Helse Bergen, vant en mannlig renholder en knusende seier. Retten feide påstander om trusler, ordrenekt og tyveri til side som grunnløse.

02.11.2009 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 09.11.2009

Sykehuset og mannen har møtt hverandre i retten en rekke ganger. Han har også et sammensatt forhold til sjukehuset som nærmeste pårørende til en feilbehandlet sønn og en ektefelle som ble 100% ufør etter en vanskelig fødsel med alvorlige komplikasjoner. Haukeland sykehus opererte seinere den sjuke sønnen uten foreldrenes samtykke. Operasjonen var mislykket og sønnens helsetilstand ble forverret. Det toppet seg da en kirurg på sykehuset grunnløst anmeldte ham for trusler.

Gulating lagmannsrett frikjente ham for trusler mot legen, men forholdene på jobben ble vanskelige på nettopp den avdelingen der legen jobbet. Fagforbundets medlem opplevde at alt ble tatt i absolutt verste mening. Det kom klager på hvordan han gjorde jobben sin og på hans framferd overfor kolleger, dvs. overfor tre sykepleiere ved avdelingen.

Beskyldninger

I retten kokte det hele ned til fire episoder. Først en gammel sak om renhold av toaletter, hvor arbeidsgiver påsto ordrenekt fordi de ikke godtok mannens legeerklæringer. Denne saken mente Fagforbundet for lengst var løst. Deretter at han skulle ringt hjem til en kollega truet henne. Vedkommende hadde blitt vekket og var ergerlig over det. Det ble videre påstått at han hadde nasket fra et kjøleskap, og til slutt at han skulle ha opptrådt sint og truende når kolleger og overordnede hadde kritisert ulike enkeltstående hendelser.

- Dette er saken om fjæra som ble til fem høns, sier forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby, som førte saken for både tingrett og lagmannsrett. I tingretten tapte Fagforbundet så det sang, men i lagmannsretten ble beskyldningene mot mannen gjort til skamme.

Gjort er gjort, og spist er spist

- Det  er flere viktige prinsipielle sider ved denne saken, forteller Rønning-Aaby. Da saken spisset seg til, trakk arbeidsgiver fram en gammel konflikt om renhold av toaletter. Saken ble beskrevet som ordrenekt fra arbeidsgivers side. Retten derimot la avgjørende vekt på at saken var løst for flere år siden. Unødvendig og usaklig å trekke opp igjen en konflikt som er løst for lenge siden, mente retten.

Den andre viktige lærdommen vi kan trekke er hvordan utstøtelsesmekanismer i arbeidslivet ofte fungerer. Mannen jobbet ved ulike avdelinger, men bare på en avdeling oppstod det konflikt. Det var på den samme avdelinga som mannens sønn hadde blitt alvorlig feilbehandlet, og en av legene uriktig hadde anmeldt ham for trusler.

Utstøting

- Vi mente det kunne være en sammenheng, men det viktigste var at det som ble trukket fram verken enkeltvis eller samlet var saklig grunn for oppsigelse, forteller Rønning-Aaby.

- Saken er et eksempel på hvordan det kan utvikle seg når irritasjon får spre seg, når kollegialt snakk ikke er hyggelig småprat, men kritikk og klager. Det blir en selvforsterkende effekt, der ting tas i verste mening og hendelser og episoder får et alvorligere preg, sier hun. Saken var enda vanskeligere fordi mannen snakket dårlig norsk og hadde mørk hudfarge.

Lagmannsretten har også styrket stillingsvernet. Helse Bergen krevde at mannen måtte fratre stillingen sin mens han ventet på et rettskraftig dom. Lagmannsretten behandlet dette kravet, og konkluderte med at selv om mannen var fradømt jobben i tingretten, hadde han krav på å fortsette i stillingen fram til det forelå en rettskraftig dom. Dette var viktig, og gjorde det mulig for mannen å fortsette jobben.

Dommen er foreløpig ikke rettskraftig. Arbeidsgiver har fire uker til å vurdere eventuell anke til Høyesterett.