Ingen yrkeskadeerstatning for oppdragstaker

Etter fem års innsats for kommunen som besøkshjem blir en kvinne yrkesskadet i en bilulykke etter å ha hentet barnet hun har ansvar for. Verken Nav eller trygderetten gir henne rett i kravet om yrkesskadeerstatning.

26.03.2009 av Nina Monsen
Sist oppdatert: 15.12.2009

Kvinnen tapte anken om avslag på krav om godkjenning av yrkesskade i trygderetten 26. september 2008. Da ulykken inntraff, 8. september 2006, hadde kvinnen vært oppdragstaker for kommunen siden 2002. Henting og levering av barnet i egen bil var inkludert i avtalen, og noe hun var pålagt å gjøre av kommunen.

- Kjennelsen viser at yrkesskadebestemmelsene ikke omfatter ethvert arbeidsforhold, og at grensene er skjønnsmessige. Oppdragstakere er ikke omfattet. Hadde kvinnen vært ansatt i kommunen hadde hun mest sannsynlig fått yrkesskadeerstatning fordi hendelsen skjedde mens hun var i arbeid, sier Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Fagforbundet har vært i kontakt med både Trygderetten og den ansvarlige kommunen i et forsøk på å få omtale kvinnens versjon av saken i Oss tillitsvalgte. Trygderetten har taushetsplikt, og kommunen klarte rett og slett ikke å finne kvinnen i sine registre. De fortalte at "kommunen hadde flere hundre oppdragstakere i 2006." De fleste av dem er kvinner.

- Denne saken er et helt konkret eksempel på det Fagforbundet har påpekt flere ganger: Oppdragstakerne mangler det vern og de rettighetene som øvrige arbeidstakere har,  og de er også usynlige i statistikkene, sier Rønning-Aaby.

Omtvistet i denne saken var hvorvidt ankende part måtte anses som arbeidstaker i henhold til definisjonen i folketrygdloven § 1-8, og følgelig også i henhold til folketrygdens bestemmelser om yrkesskade. På ulykkestidpunktet var avtalen med kommunen oppgitt som "Avtale om oppdrag som besøkshjem". Kvinnen hadde avtale med kommunen om å stille sitt hjem til disposisjon. Avtalen var utvidet fra å gjelde én helg per måned til å gjelde tre døgn annenhver uke, samt enkelte uker når guttens mor ble syk. Retten uttaler i sine bemerkninger at kvinnen har barnet i besøkshjem til faste tider og at godtgjørelse utbetales etter satser for besøkshjem og utbetales etter innlevering av timelister. "I realitet innebærer dette at kvinnen får utbetalt tilnærmet lik lønn hver måned. Dette bør etter rettens oppfatning tale for at det foreligger et arbeidsforhold, " står det i rettsdokumentet.

Kvinnen tapte likevel anken og i oppsummeringen heter det: Ifølge Navs retningslinjer til folketrygdloven §§ 1-8 og 1-9 er fosterforeldre å anse som frilansere og ikke arbeidstakere. Bare hvis vedkommende har en avtale med kommunen som tilsier et arbeidsforhold, kan vedkommende etter retningslinjene anses som arbeidstaker. Retten er etter en helhetsvurdering kommet til at kvinnen på skadetidspunktet ikke var å anse som arbeidstaker og har i denne vurderingen lagt avgjørende vekt på arbeidets karakter, den lave graden av instruksjon og tilsyn, og at det ikke foreligger en avtale med kommunen som tilsier et arbeidsforhold.

- I rettsdokumentene kommer det fram at kvinnen ikke tok seg råd til advokat da hun anket saken. Her faller også oppdragstakerne utenfor de rammene som vanlige arbeidstakere kan nyte godt av. Som kommuneansatt og fagorganisert ville denne kvinnen hatt mulighet til juridisk bistand og støtte fra fagforeninga for å kreve yrkesskadeerstatning, sier Rønning-Aaby, som har kjørt flere yrkesskadesaker for Fagforbundets medlemmer i retten.

Fagforbundet mener kommunene bruker oppdragstakere på oppgaver som vanlige arbeidstakere bør løse, og ønsker å redusere bruken av oppdragstakere gjennom å endre lovverket.