- Nemndvedtak vil bremse likelønnsarbeidet

Likestillings- og diskrimineringsnemnda har funnet at lønnsforskjellene mellom kvinnelige avdelingssykepleiere og mannlige avdelingsingeniører i Harstad IKKE er i strid med forbudet mot kjønnsdiskriminering, likestillingslovens § 3 første ledd.

10.12.2008 av Maria Wattne
Sist oppdatert: 30.01.2009

- Vi beklager at saken ikke vant fram. Vedtaket bremser arbeidet for likebehandling av kvinne- og mannsdominerte yrker og verdsetting av likeverdig arbeid, sier Eva Granås, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Harstad. Fagforbundets advokat mener avgjørelsen likevel kan komme til nytte i arbeidet med å bekjempe kjønnsbestemt lønnsdiskriminering. 

I mars i år fant Likestillingsombudet at det var diskriminering at avdelingssykepleierne tjente dårligere enn avdelingsingeniørene i Harstad. Kommunen brakte saken til videre til nemnda, og nå har altså arbeidsgiver fått medhold. 

Kjønnsskjev virkning

Nemnda viser til at ett av formålene med likelønnsbestemmelsen og arbeidsvurderingen er å oppjustere typiske kvinneyrker. Det er viktig at ansvar for mennesker tillegges samme vekt som ansvar for materielle verdier. Nemnda finner at arbeidet i sakens sykepleierstillinger har lik verdi som det i ingeniørstillingene. I § 3, tredje ledd forbys indirekte diskriminering der tilsynelatende kjønnsnøytral lønnsfastsettelse faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det andre - en kjønnsskjev virkning. I så fall må et vesentlig større antall kvinner enn menn rammes, og nemnda finner at dette er tilfelle i denne saken.

Lønnsforskjellene er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering, mener nemnda. Men ulik lønn er likevel tillatt etter § 3, fjerde ledd dersom den har et saklig formål, er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Nemnda mener at kommunen har sannsynliggjort at sakens ingeniører har nøkkelposisjoner og har opparbeidet seg en spisskompetanse som er vanskelig å erstatte. Det er stor konkurranse om å rekruttere og beholde ingeniører, slik at lønnsnivået presses opp. Den høyere avlønningen var et egnet og nødvendig virkemiddel for å beholde de aktuelle ingeniørene, mener nemnda. Dermed mener den at inntektsforskjellene ikke er begrunnet i kjønn og derfor ikke i strid med forbudet. 

Kan bli nyttig

Fagforbundet bestrider dette. Markedstankegangen fører tvert imot til at kvinner og menn som utfører arbeid av lik verdi, systematisk lønnes ulikt. Ifølge forarbeidene til likestillingsloven skal hensynet til de kvinnelige arbeidstakerne og til likestilling veie tyngre enn markedshensyn.

- Vi mener at nemnda tar feil når den finner at det var nødvendig å bruke lønn for å rekruttere og beholde ingeniørene. Det har vært en gjennomgående lønnsforskjell mellom disse gruppene - uavhengig av om det har vært mangel på sykepleiere eller ingeniører, forklarer Fagforbundets advokat Hans Christian Monsen. Han mener avgjørelsen vil kunne brukes som brekkstang for å oppjustere lønna i kvinneyrker, fordi arbeidsgiver må kunne sannsynliggjøre at lønnsforskjellene reellt sett er nødvendige.

Ulikhetene i lønn er et strukturelt problem. Ingeniørene var bedre betalt også i perioder med sykepleiermangel, hevder Fagforbundet. 

- Det vil nok ofte være vanskelig for arbeidsgiver å bevise. Flertallet mener at lønnsforskjellene (opp til 42.000) ikke er større enn at det lar seg begrunne ut fra hensynet til å rekruttere og beholde. Vi er uenige, men i andre tilfeller vil vi kunne bruke dette til å angripe lønnsforskjeller som er enda større. Derfor vant vi faktisk fram på mange områder som vi kan dra nytte av, understreker Hans Christian Monsen. 

Likestillings- og diskrimineringsnemndas avgjørelser er endelige forvaltningsvedtak. Fagforbundets advokater har tre måneder på å vurdere om vedtaket skal tas til retten.