Drøftingsplikten i arbeidsretten

Arbeidsretten har nylig behandlet to saker der Fagforbundet mente at hovedavtalen i KS-området sine bestemmelser om arbeidsgivers plikt til å gjennomføre drøftinger med de tillitsvalgte på «et tidligst mulig tidspunkt» var brutt. Bestemmelsen gjelder saker der endringer og omstillinger vil kunne få betydning for de ansatte. Fagforbundet vant i Moss og tapte i Nord-Trøndelag.

15.09.2008 av Oss tillitsvalgte
Sist oppdatert: 26.06.2020

Saken i Moss dreide seg om en ny pleie- og omsorgsplan for kommunen. Der gikk konflikten på om rådmannen hadde en plikt til å drøfte planen med de tillitsvalgte før den endelige innstillingen forelå. På det spørsmålet svarte altså arbeidsretten et entydig ja. Rådmannen hadde ikke overholdt drøftingsplikten og dermed også brutt hovedavtalen.

Avtalebrudd

Kommunen mente at de tillitsvalgte hadde tilstrekkelig rom til å si sin mening etter at rådmannen hadde lagt fram innstillingen sin. Arbeidsretten sa følgende: «Retten vil likevel bemerke at hva som nærmere ligger i kriteriet "på et tidligst mulig tidspunkt", må fastlegges på grunnlag av blant annet formålet med drøftingsbestemmelsene... På de saksområder drøftingsplikten gjelder, er arbeidstakersiden sikret en rett til å utøve medinnflytelse på beslutninger – ikke gjennom vetorett, men gjennom argumenter». Retten peker på at desto tidligere et argument bringes inn i bildet, jo større er muligheten for at det får innflytelse.

Retten sier også at «hovedregelen er at drøfting skal gjennomføres før innstillingen avgis» og legger til at Moss kommune hadde rikelig med tid til å gjennomføre drøftinger med de ansatte i løpet av de omtrent seks ukene det gikk fra ei prosjektgruppe avsluttet sitt arbeid og fram til rådmannen avga sin innstilling. De legger til: «Det er tilstrekkelig å anføre at overholdelse av drøftingsplikten er et arbeidsgiveransvar.

Reell drøftingsrett

– Denne dommen er viktig på flere måter. Den slår klart fast at drøftingsretten ikke er en «sand-på-strøings-bestemmelse». Hovedavtalen gir de ansatte en ubetinget rett til å framføre sine argumenter på et så tidlig stadium at de har en reell mulighet til å påvirke utfallet av saken. Dessuten er dommen veldig klar på at det er arbeidsgivers plikt å overholde drøftingsplikten. Det gir et godt grunnlag i liknende saker, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen.

Tapte i nord

Det gikk ikke like bra i Nord-Trøndelag. Der handlet konflikten om omorganisering av fylkesrevisjonen. Det ble etablert to interkommunale selskap, ett for revisjon og et som skulle fylle en sekretariatsfunksjon for fylkeskommunens kontrollutvalg. Det var overdragelse av sekretariatsfunksjonen med tre ansatte til denne siste selskapsdannelsen som skapte konflikt.

Saken ble avgjort ved at det ble fremmet et benkeforslag om å overdra kontrollutvalgets sekretariat til det nye interkommunale selskapet så snart som mulig. Forslaget ble vedtatt av fylkestinget. Fagforbundet mente at dette ikke hadde vært drøftet i forkant, og at drøftingsplikten dermed var brutt.

Til dette sier Arbeidsretten at bestemmelsen om «tidligst mulig tidspunkt» ikke kan hindre folkevalgtes rett til å fremme benkeforslag. Ordlyden i bestemmelsen sier ikke noe om at drøfting skal gjennomføres før vedtak fattes, mener Arbeidsretten. De sier også at partene er enige om at hovedavtalens bestemmelser ikke er til hinder for normal politisk behandling i kommunenes politiske organer hvor vedtak kan fattes på bakgrunn av forslag framsatt under møtet. Dermed fikk forbundet ikke medhold i at Nord-Trøndelag hadde brutt drøftingsplikten.

Forbundsadvokat Hans Christian Monsen bemerker at han finner uttalelsene som vektlegger hensynet «til det lokalpolitiske demokrati» lite logisk. «Jeg kan ikke skjønne at det skal gjøre noen forskjell om fylkestinget treffer vedtak i tråd med sakskartet eller på bakgrunn av benkeforslag. Politiske organer må, uansett om vedtak treffes ved benkeforslag eller ikke, respektere de lover og avtaler fylkeskommunen er forpliktet av – også Hovedavtalen.» Han tilføyer at hadde saken blitt vurdert av de alminnelige domstoler opp mot arbeidsmiljølovens regler om informasjon og drøfting ved virksomhets-overdragelse – hvilket Arbeidsretten underlig nok ikke tok opp – så må det antas at fylkestingets vedtak hadde blitt ansett som lovstridig.