Hva er "en bred, kollektiv ordning"?

Denne våren har det brutt ut en debatt om brede, kollektive ordninger i LO. Det er slike ordninger vi ønsker oss, men hva betyr det egentlig?

02.03.2016 av Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 14.03.2016

Setningen som har skapt strid er denne: «Et system for bedre samling av opptjente rettigheter og pensjonskapital gjennom brede kollektive ordninger». Den ble vedtatt som tillegg, da LOs sekretariat vedtok strategien for vårens oppgjør.

I Fagforbundet forbinder vi ordningen i offentlig sektor, «fellesordningen», med en tariffestet, bred, kollektiv ordning. Det betyr kollektiv forvaltning av midler, utjevning av kostnader, utjevning av forsikringsrisiko for å oppnå kjønnsnøytrale premier og lik utbetaling.

Det er likevel en viktig nyanse når vi drar dette over i andre pensjonsprodukter i privat sektor. Det er forskjell på:

Felles ordning = likeverdig ordning for den ansatte, men etablert per bedrift og med ulike forsikringsselskap (nær dagens PBL-ordning/bussbransjeavtalen)

Fellesordning = lik ordning, utjevnet risiko, kostnader, kollektiv forvaltning og en samlet ordning i et forsikringsselskap/pensjonskasse (f.eks. sykepleierordningen)

I en innskuddspensjon er det først og fremst forvaltning og kostnader som kan utjevnes. I en hybridpensjon kan man utjevne litt flere elementer, for eksempel ulik levealder og dermed ulik premie mellom kjønn. Det er også viktig å kunne utjevne risikoen for uførhet, for å ha en mest mulig forutsigbar premie.

Det er tre hovedelementer som er sentrale i en bred ordning:

• Kollektiv forvaltning av midler
• Utjevning av ulike kostnadselementer (administrasjon, forvaltning, reguleringsgarantier)
• Utjevning av forsikringsrisiko (kjønn, langt liv, premiefritak ved uførhet, uførepensjon)

Ordninger i dag

For kommunal sektor, er fellesordningen i dag den best kjente. Denne har utgangspunkt i følgende bestemmelse i dagens Hovedtariffavtale, kap. 2.1.10:

«Tjenestepensjonsordningen skal være basert på et finansieringssystem som er kjønnsnøytralt og som ikke virker utstøtende på eldre arbeidstakere. Under henvisning til dette skal premien minst beregnes på grunnlag av et kollektiv som hos den enkelte leverandør utgjøres av samtlige kommunekunder og bedriftskunder eller av fylkeskommunekunder.»

Det beste eksemplet vi har i Norge for en bred ordning, er trolig sykepleierordningen. Denne omfatter alle offentlig godkjente sykepleiere som jobber hos arbeidsgivere som er omfattet av § 1 i loven. Dette er gjelder da både offentlige, private og ideelle arbeidsgivere. For øvrig kan man betrakte selve folketrygden som en bred ordning, med lik opptjening og lik pensjon og kollektiv forvaltning gjennom Statens pensjonsfond utland.