Varsling - en del av ytringsfriheten
Hensikten med reglene om varsling i arbeidsmiljøloven er å bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i ansettelsesforhold. Reglene skal fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet.
19.10.2010
av
Anne Kathrine Ellila
Sist oppdatert: 25.10.2010
Varsling er en del av ytringsfriheten som gjelder alle ytringer som arbeidstaker fremmer på egne vegne og som berører virksomheten der arbeidstakeren arbeider. En form for ytring er deltakelse i politisk eller faglig debatt innenfor eget eller virksomhetens fagfelt.
Noe kritikkverdig
Med varsling menes de tilfeller der arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, såkalt « whistleblowing ». Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med lov eller etiske normer, for eksempel korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, fare for pasienters liv og helse, farlige produkter eller dårlig arbeidsmiljø.
Varslingen skal skje på en forsvarlig måte. Det skal mye til før en arbeidstakers fremgangsmåte ikke anses å være forsvarlig. Vurderingen vil være om arbeidstaker har forsvarlig grunnlag for kritikken, og om arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgivers og virksomhetens saklige interesser med hensyn til måten det varsles på. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at varslingen ikke er lovlig. Med mindre arbeidsgiveren kan bevise at arbeidstakeren har opptrådt illojal, så skal en gå ut fra at arbeidstakeren har opptrådt lojalt,
Vern mot gjengjeldelse
For å gjøre ansattes rett til å varsle mer reell er gjengjeldelsesvernet sterkt. Begrepet gjengjeldelse skal forstås vidt. Enhver ugunstig handling som kan ses som en følge av og en reaksjon på varsling, skal i utgangspunktet regnes som gjengjeldelse. Dette kan være formelle sanksjoner som oppsigelse og suspensjon, men også mer uformelle sanksjoner som for eksempel endringer i arbeidsoppgaver og interne overføringer. Arbeidsgiver har lov til å komme med motytringer. Disse må ikke ha karakter av gjengjeldelse, for eksempel hvis arbeidstaker « kalles inn på teppet » og får instrukser eller advarsler. Arbeidsgivers reaksjoner må uansett ikke ha karakter av trakassering.
Delt bevisbyrde
Bevisbyrden for gjengjeldelser er delt. Hvis arbeidstaker legger fram opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre noe annet. Det skal ikke stilles for strenge beviskrav til det forhold at arbeidstaker framlegger opplysninger om at gjengjeldelse har skjedd. Normalt vil det være tilstrekkelig at arbeidstaker kan vise at varslingen har skjedd og at oppsigelse eller annen handling fra arbeidsgiver kom tett på varslingen i tid.
Kilder:
Arbeidsmiljøloven, §§ 2-4 og 2-5.
Borgarting lagmannsrett, dom, 14.10.2009: Wistleblowing, varsling, gjengjeldelse, erstatning.
Se også Faglig kokebok 2008, "Når medlemmet varsler"