Når medlemmet varsler

Blir du oppsøkt av et medlem som forteller om noe som skjer på jobben som bryter med lover eller regler, så har du i utgangspunktet en varsler foran deg. Og de skal vi ta godt vare på. Våre folkevalgte synes at varsling er så viktig at de har vedtatt egne lovbestemmelser om dette.

15.09.2008 av Anne Kathrine Ellila
Sist oppdatert: 22.01.2009

Ifølge Arbeidsmiljølovens § 2-4 har en arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Kritikkverdige forhold kan være brudd på lover og regler, eller det kan være den alminnelige oppfatningen av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt. Forhold som arbeidstaker mener er kritikkverdige ut fra egen politisk eller etisk overbevisning, derimot, omfattes ikke av bestemmelsen.

Det kan i utgangspunktet virke enkelt å identifisere en varslersak, som for eksempel mistanke om korrupsjon eller rusmisbruk. Men tenk deg at et medlem kommer og varsler om noe han mener er til fare for pasientenes helse. Han er sykepleier og derfor har god faglig bakgrunn for meningen sin. Men så er han også en av kommunens profilerte SV-politikere – og kommunen er borgelig styrt.

 

Forsvarlig varsling

Å gå til media, blogge eller bruke hjemmesider er eksempler på ekstern varsling. Det samme gjelder å skrive e-post til flere mottakere utenfor virksomheten. Intern varsling er når medlemmet kontakter tillitsvalgte, verneombud, ledere osv.

Arbeidsmiljøloven krever at varslingen skal være forsvarlig. Lovgivernes hensikt med denne bestemmelsen har ikke vært å skremme noen fra å varsle, men et vern mot unødvendige skader på arbeidsgivers interesser. Det er altså spesielt ved ekstern varsling man skal huske på forsvarligheten. Det er også viktig å ikke glemme regler om lovpålagt taushetsplikt osv.

Hovedregelen vil være at arbeidstakeren først må forsøke å ta opp forholdene internt, unntatt er opplysninger om kriminelle eller andre alvorlige forhold. Det samme gjelder dersom arbeidstaker av andre grunner hadde grunn til å tro at intern varsling ville vært uhensikts-messig.

Det er ikke avgjørende om arbeidstaker i etterkant viser seg å ta feil, men hva denne arbeidstakeren hadde rimelig grunn til å tro ut fra sin posisjon og kompetanse og med de opplysninger som var tilgjengelige på det tidspunktet da varslingen skjedde. Hvis varsleren er ansatt som kontroller i virksomheten stilles det altså ganske strenge krav til aktsomhet ved varsling av økonomisk mislighold.

 

Retningslinjer

I arbeidsmiljølovens § 3-6 omtales arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling. Bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for varsling.

Store arbeidsgiverorganisasjoner som KS og NHO har laget fyldige veiledere for hvordan man skal utvikle rutiner for varsling. Varslingsrutinene er en del av virksomhetens HMS-system og skal behandles i AMU.