Møte med vernepleier Victoria de Oliveira

Møt vernepleier Victoria de Oliveira som jobber på Grinitun Sykehjem og hjemmesykepleie i Spydeberg kommune.

29.09.2016 av Thomas Tallaksen
Sist oppdatert: 12.01.2022

Navn: Victoria De Oliveira
Yrke: Vernepleier
Arbeidssted: Grinitun Sykehjem og hjemmesykepleie Spydeberg kommune.

1. Hvor lenge har du jobbet på Grinitun, og hvilke arbeidsoppgaver har du?

Jeg jobber natt i hjemmesykepleien i Spydeberg kommune og startet der i april 2016 etter et svangerskapsvikariat i bolig for psykisk utviklingshemmede. Arbeidsoppgavene er mye av de samme oppgavene som sykepleierne har, vi er likestilte med henhold til blant annet medisinansvar. Oppgavene varierer fra å gi medikamenter av ulike slag, til forflyttning, kveldsstell og annen nødvendig hjelp på natt.

2. Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

En vanlig dag starter med å orientere seg om hvilke brukere jeg skal besøke. Noen ganger har vi fått nye brukere, da må jeg sette meg inn i hvilket behov de har. Snakke med ansvarsvakt og orientere meg om behov for bistand inne på sykehjemsavdelingene.

Siden jeg jobber natt, handler det mest om å trygge brukerne og sørge for at de får en god natt. Vi har alt fra veldig friske brukere som trenger enkel bistand til palliative og svært syke pasienter. Man må hele tiden se etter behovet for hva som trengs hver vakt.

Har jeg ansvarsvakt dreier det seg mest om å ha det overordnede ansvaret for tjenestene vi leverer på natt i kommunen. Som oftest handler det om å ta avgjørelser i forhold til medisinering eller snakke med legevakt/ambulanse om det er noe ekstraordinært.

3. Hva synes du er bra med yrket ditt?

Jeg synes det er bra at vi kan brukes til så mye, jeg har jobbet med alt fra barneskolebarn i bachelorpraksis, ungdom, mennesker med ulike funksjonshemninger og mennesker som nærmer seg 100 år. Vernepleieren følger mennesket hele livet og er i alle arenaer. Kompetansen vår er bred, samtidig som at det er atferd og miljøarbeid vi jobber mest med.

4. Hvilke egenskaper er viktige i ditt yrke?

Et engasjement for mennesker, at man er systematisk og målrettet, omsorgsfull, utadrettet. Tror også det at man genuint er glad i mennesker er en viktig egenskap, du skal klare å være 100% tilstede for brukeren hele tiden, sette de i fokus. Vi må klare å utføre flere oppgaver samtidig og stå klare for nye utfordringer. Og så er det viktig å klare å legge fra seg jobben hjemme, selv om det er lettere sagt enn gjort. De egenskapene vi tilegner oss under studiet kan også lett overføres mellom arbeidsplasser og ulike arenaer.

5. Hva mener/ønsker du at Fagforbundet kan bidra med for din yrkesgruppe?

Jeg mener Fagforbundet skal være en viktig frontfigur for vernepleiere. Dette kan Fagforbundet gjøre ved å jobbe for annerkjennelsen av jobben vernepleiere gjør. Ofte opplever vi for eksempel på sykehjem at det ikke lyses ut stillinger til vernepleiere, selv om sykepleierstillingene ikke blir besatt. Jeg mener fagforbundet bør jobbe for en profil der vi er likestilt sykepleierne i forhold til kompetanse på mange områder, men at fokuset er ulikt. Dessuten blir det mer og mer viktig med vernepleiere i eldreomsorgen spesielt med tanke på vår kompetanse innen demenssykdommer og psykiatri. Det er fortsatt mange som ikke anerkjenner kunnskapen til vernepleiere, og alt for mange som ikke vet hva en vernepleier er. Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor ofte vernepleiere blir nevnt i media. Å holde konferanser og kurs som er rettet både for vernepleiere, sykepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer, da vi ofte jobber sammen og har mange av de samme arbeidsoppgavene og utfordringer i arbeidshverdagen vår, er også viktig. Samtidig er egne vernepleier-konferanser viktig for å ha fokus på vår kompetanse og gi et tilbud til oss.

6. Hvordan ser du for deg jobben din i fremtiden?

Det er vanskelig å svare på. Som vernepleier tror jeg mye av jobben forandrer seg i takt med samfunnet og ulike reformer. Bare tenk hva som har skjedd de siste 25 årene (like lenge som jeg har levd). Jeg håper vernepleieren er å finne på enda flere arenaer enn i dag. Det jeg vet sikkert er at behovet for oss neppe forsvinner. At det blir flere og flere arbeidsoppgaver som legges ut til kommunene for at flere og flere skal kunne bo hjemme, uavhengig av alder og funksjonsnivå, dette vil kanskje gi oss mer ansvar og behov for kunnskap. Jeg tror fortsatt at vernepleieren i fremtiden vil være som «poteten» at vi kan brukes til det meste.