Intellektuell gjeld – den skjulte kostnaden ved kunstig intelligens
Det er ikke bare den kunstig intelligensen som feiler som bør bekymre oss. Vi må også ha oppmerksomheten rettet mot den kunstige intelligensen som gir gode svar, men svar vi ikke kan forklare. (artikkelen er skrevet av Catharina Nes, fagdirektør i Datatilsynet og sto på trykk i Dagens Næringsliv 10. januar 2020)
16.01.2020
av
Christian Danielsen
Sist oppdatert: 19.10.2020
I 1897 ble Aspirin oppdaget og tatt i bruk til smertelindring. Først nesten 100 år senere, i 1995, fant forskere ut hvordan legemiddelet fungerer. Slik er det med mange av legemidlene vi bruker. Vi vet at de fungerer, men ikke hvorfor. Hvordan er det mulig at noe blir studert og forsket på så grundig, og at likevel ingen kan forklare hvorfor det virker?
Svaret på dette er at man innen legemiddelforskning i stor grad baserer seg på eksperimentering gjennom prøving og feiling som metode. Dette gjøres på testobjekter, ofte mus. Hvis musene responderer godt uten registrerte bieffekter, kan medikamentet testes ut på mennesker. Gjennom en lang testperiode kan medikamentet til slutt oppnå godkjenning. I noen tilfeller kan suksessen til en virkningsfull medisin inspirere forskere til å lete etter forklaringen på hvorfor den virker. Dette var tilfellet med Aspirin. Da forskere fant ut hvordan legemiddelet fungerte, førte det til utvikling av nye og bedre typer smertestillende medisin gjennom andre metoder enn prøving og feiling.
Denne formen for oppdagelser – svar først, forklaring senere – skaper hva Jonathan Zittrain, forfatter av flere innflytelsesrike bøker om internettøkonomien og Harvard-professor i internasjonal rett og informatikk, kaller intellektuell gjeld. Intellektuell gjeld oppstår når vi har innsikt i hva som virker uten å ha kunnskap om hvorfor det virker. Noen ganger tilbakebetales den intellektuelle gjelden raskt, og noen ganger, som med Aspirin, etter 100 år. Noen ganger blir den intellektuelle gjelden aldri tilbakebetalt.
Les mer på Personvernbloggen her: https://www.personvernbloggen.no/2020/01/10/intellektuell-gjeld-den-skjulte-kostnaden-ved-kunstig-intelligens/