Én av ti rådmenn har opplevd å få varsler mot seg

De høye tallene kan henge sammen med at mange kommuner står i tøffe omstillings- og endringsprosesser, tror Svein Skisland, leder i Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre ledere.

23.08.2019 av Christina Kårstad
Sist oppdatert: 30.08.2019

Fagbladet viser til Kommunal Rapport sin årlige spørreundersøkelse som sendes til alle landets rådmenn. Resultatet viser at en av ti rådmenn har opplevd å bli varslet på de to siste årene. 

Svein Skisland, rådmann i Vennesla og leder i Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre ledere, mener tallene er høye og gir grunn til refleksjon og en viss uro. Han mener at de høye tallene kan ha en sammenheng med at mange kommuner står i tøffe omstillings- og endringsprosesser. 

Til Kommunal Rapport sier daglig leder i Norsk Rådmannsforbund, Gudrun Haabeth Grindaker, at varslingsinstituttet er viktig for å avdekke kritikkverdige forhold. Skisland mener imidlertid varslingsinstituttet kan være problematisk når det kommer til personalsaker.

– Det er et lederansvar å ta tak i slike saker. Hvis «varslingskortet» blir lagt på bordet mot rådmannen, er en på mange måter «sjakk matt». Da er det nye spilleregler som gjelder, hvilket vil si at neste ledd må håndtere saken, nemlig den politiske ledelsen i kommunen. Det er ekstremt viktig at de håndterer sakene på en god og profesjonell måte, sier Skisland.

Skisland forteller at han har opplevd saker hvor et varsel mot rådmannen er brukt som er maktmiddel for å sette rådmannen ut av stand til å løse en personalsak eller for å hindre gjennomføring av nødvendige og vedtatte endrings- og omstillingsprosesser. Han har også opplevd at varslingssaker mot rådmannen har vært et ledd i et politisk spill.

– Dette er ekstremt tøffe saker for de involverte, spesielt i mindre kommuner.

Les hele artikkelen her.