Silvja Seres: - Offentlige data er det nye arvesølvet
Få land har så gode offentlige data som Norge. Dette gir oss en unik mulighet til verdens beste demokratiske digitalisering av offentlige tjenester. Men da må vi gjøre det selv i regi av offentlig sektor, ikke outsource det til private. Og vi må diskutere kriteriene algoritmene bygger på som politiske saker, for de kommer til å styre hvordan tjenestene drives, sier teknolog, matematiker og investor Silvija Seres.
16.08.2019
av
Christian Danielsen
Sist oppdatert: 02.03.2022
- Data er politikk. Veldig få politikere har skjønt at datasett og algoritmer kommer til å bli altoverskyggende. Alt rundt oss digitaliseres, og det er datasettene og algoritmene som kommer til å styre hvordan offentlige tjenester vil bli drevet og levert.
Silvija Seres uttalte seg i forkant av hennes innledning på NTL og Fagforbundets arrangement om lagring av offentlige data under Arendalsuka. Seres er matematiker og teknologiinvestor med bakgrunn fra Oxford, Alta Vista og Microsoft. Nå engasjerer hun seg i digitaliseringen av offentlig sektor i Norge.
- Få land har så gode offentlige data som Norge. Vi har lange tidsserier som er godt strukturerte, og de er koblet direkte til individet fordi vi som en av de få befolkningene i verden har tillit til at disse dataene vil bli brukt til befolkningens beste og ikke til privat profitt. Dette gir oss en unik mulighet til verdens beste demokratiske digitalisering av offentlige tjenester. Men da må vi gjøre det selv i regi av offentlig sektor, ikke outsource det til private, sier Seres.
- For å få til dette må vi bestemme oss for hva vi skal med dataene og hvilke samfunnsnormer bruken av dem skal opprettholde og forsterke. Algoritmene tar viktige avgjørelser hele tiden, for eksempel underveis i en kirurgisk operasjon, bedømmelse av søknader, styring av selvkjørende kjøretøy. Hvilke avgjørelser skal ligge til grunn for disse avgjørelsene? Penger? Forsikringer? Alder?
- Dette har allerede begynt. Men det er underkommunisert i politikken. For eksempel: Vi krangler om bompenger, men vi snakker ikke om hvordan vi skal styre den selvkjørende trafikken som kommer til å prege samferdselen.
La oss si at et stort selskap tilbyr å drive en smartbilløsning gratis i en stor norsk by. Sier vi ja til det får vi en rask utvikling av smartbilismen i byen. Men under hvilke forutsetninger skjer denne utviklingen? Ønsker vi en helt friksjonsfri bevegelighet? Eller er det andre kriterier som må ligge til grunn for utviklingen av en by det er godt å leve i?
Disse er etiske og politiske spørsmål, ikke nøytrale, tekniske og algoritmiske spørsmål. Hva betyr «vårt felles beste»? Lik tilgang? Prioritert tilgang? Renest buss eller billigst buss? Har bussjåføren en teknisk funksjon eller en sosial funksjon?
Vi må krangle politisk om disse kriteriene. Hvis vi overlater det spørsmålet til private aktører vil de bare prioritere effektivitet og fortjeneste. Og de sitter igjen med alle brukerdataene.
Et annet eksempel finner vi i helsesektoren. Gir vi en utenlandsk aktør tilgang til norske helsedata kommer vi til å få gode tjenester, men de kommer til å være stratifisert, ulike grupper og klasser i samfunnet vil få ulik tilgang til de gode tjenestene. Ikke fordi de private helseaktørene er onde eller ikke vil oss vel, men fordi de har sine egne prinsipper og imperativer for driften, de må levere dividende til aksjonærene. Det er helt andre prinsipper enn det som ligger til grunn for helsetjenestene i Norge idag. Er det noe vi vil? Er det noe vi har tatt stilling til?
Outsourcing er dermed ikke en økonomisk beslutning, men en politisk beslutning. Vi må få politikerne og innbyggerne til å forstå at algoritmene og bruken av dataene må speile en eller annen politikk. Derfor må vi innta en posisjon. Hvis ikke kommer politikken vår til å bli styrt av de store private aktørene via algoritmene deres.