Skatt en viktig politisk skillelinje

Den viktigste endringen i Høyre/Frp-regjeringens første budsjett dreier seg om skatt. Et skattelette på åtte milliarder kroner vil etter hvert vil gi oss mindre tjenester og ytelser fra fellesskapet. Endringene gir mest skattelette til dem som har mye fra før, skriver Stein Reegård, LOs sjefsøkonom.

09.12.2013 av Steind Reegård, leder av LOs økonomiske kontor
Sist oppdatert: 20.12.2013

Skattesystemets oppgave er først og fremst å finansiere den offentlige tjenesteyting, pensjoner og andre overføringer fra stat og kommune til ulike grupper og formål.

Skattesystemet brukes også til å påvirke den økonomiske utviklingen. Samlet etterspørsel og aktivitet i samfunnet kan stimuleres/reduseres ved å redusere/øke de samlede skatter. På delområder kan etterspørsel etter og produksjon av en bestemt vare dempes eller stimuleres ved å sette en bestemt avgift opp eller ned.

Skattesystemet er også viktig for å påvirke den enkeltes inntektsforhold og dermed fordelingen av goder og byrder i økonomien. Fordelingen påvirkes først og fremst gjennom beskatningen av formue og inntekt. Lave inntekter og formuer har i Norge hatt lav skatt, mens reglene tar sikte på at det skal betales mer når inntekt og formue øker.

Den viktigste endringen i Høyre/Frp-regjeringens første budsjett dreier seg om skatt. Og den domineres av skattelette på åtte milliarder kroner, som etter hvert vil gi oss mindre tjenester og ytelser fra fellesskapet. Det gis betydelige lettelser i toppen; bare en liten nedjustering for vanlige inntekter. Med andre ord: Endringene gir mest skattelette til dem som har mye fra før.

Skattelette på ulike inntektsnivåer i kroner per år:

Bruttoinntekt	Skattelette
300 000 – 350 000	- 100
350 000 – 400 000	- 400
450 000 – 500 000	- 900
1- 2 millioner	- 6 800
2 millioner og over	- 39 000

 

Tabellen viser virkningen av de ordinære skattereglene, inklusive formuesskatten som dempes med ca en tidel eller snaue to milliarder. Selve satsen reduseres med 0,1 prosentenhet, til 1,0 prosent av formuen. I tillegg kommer andre endringer, som heller ikke har bra fordelingsvirkninger. Arveavgiften fjernes, noe som naturligvis slår mest ut for de som arver store verdier. 

Stoltenberg II foreslo nye regler for skatt på boliger som selges med gevinst når eieren hadde bodd der lite, hvor skattefriheten på gevinsten skulle dimensjoneres etter botid målt mot eiertid. Dette forslaget ble fjernet av den nye regjeringen.

Bolig med skattefradrag (BSU)-ordningen utvides. Dette kan høres fint ut, men gir det offentlige et inntektstap på cirka 1 milliard kroner per år. For dette får vi ikke flere boliger, men en økonomisk støtte til den del av ungdommen som har hatt penger å sette i banken, de med best økonomi. Spareoppfordringen virker heller ikke så sterkt når bankene anbefaler at det oppsparte beløpet bør bli stående inne for å gi fortsatt fradrag på skatten etter at boligen er kjøpt.

Den største faren ved skattelettepolitikken er kanskje at høyrepartiene er særlig sårbare for å miste grepet om den økonomiske styringen. Uansett økonomisk problem og situasjon skal skattelette være en del av løsningen samtidig som en skal prioritere mye annet. Dette kombineres ofte med en viss ettergivenhet overfor finanssektorens kortsiktige press for deregulering. Det ender i verste fall med finanskriser. Det har skjedd i andre land, og det skjedde i Norge på 1980-tallet.