Privat eller demokratisk drift?

Jørund Hassel fra LO Stat skriver at "ved kjøp av tjenester privat, eller gjennom anbud, settes bruken av skattebetalernes penger utenfor systemet som er underlagt demokratisk styring og kontroll."

10.05.2011 av Jørund Hassel
Sist oppdatert: 28.06.2011

Demokrati handler om befolkningens rett til å velge sine folkevalgte, eller tillitsvalgte, og en styreform som baserer seg på flertallsvedtak. Når vi velger våre folkevalgte, gir vi disse tillit til blant annet å kunne kreve inn skatter og avgifter – og til å forvalte fellesskapets verdier og eiendommer ut fra fellesskapets interesser.

Riksrevisjonen er satt til å kontrollere og overvåke forvaltningen av fellesskapets verdier, og til å kontrollere at demokratisk inntatte skatter og avgifter blir forvaltet i tråd med gjeldende beslutningsprosesser og vedtak. Dette systemet sikrer at skatt- og avgifter, og fellesskapets verdier blir forvaltet ut fra demokratisk styring, kontroll og revisjon, og ut fra gjeldende lover og regler. De samme prinsippene gjelder for kommunal- og fylkeskommunal forvaltning og revisjon.

Når offentlige virksomheter privatiseres eller AS-ifiseres – og/ eller det offentlige kjøper tilbake de samme tjenestene, eller at oppdrag settes ut på anbud – til en angitt pris, “privatiseres” også mye av kontrollen og revisjonen. Det vil si at den demokratiske styringen begrenses til en kontrakt eller anbudsdokument. Det innebærer at ved kjøp av tjenester privat, eller gjennom anbud, settes bruken av skattebetalernes penger utenfor systemet som er underlagt demokratisk styring og kontroll. Og til andre etiske holdninger enn det som kjennetegner det offentlige.

Det er dokumentert tilfeller av at når private drifter, eller at oppdrag settes ut på anbud, tar eierne/ anbudsinnehavere ut utbytte – noen ganske store - framfor at overskuddet tilbakeføres det offentlige. Det gjør at våre demokratiske inntatte skatter og avgifter går til utbetaling av privat utbytte - framfor på økt velferd.

Offentlig velferd handler om kvalitet! Nivået på kvaliteten tilligger det våre folkevalgte å bestemme. Kvalitet måles i stor grad gjennom brukerundersøkelser. Problemet med slike undersøkelser, er ofte manglende kvalitetssikring av at innhentede opplysninger er korrekte, forklaring på hvilke metoder som er anvendt, eller hvorvidt de som har svart har noe reelt sammenligningsgrunnlag å svare ut fra. Er disse undersøkelsene troverdige?

I store deler av Europa ligger fagbevegelsen for tida med mer eller mindre “med brukket rygg”. Hvorfor er det blitt slik? Kan det ha en sammenheng med at ved innføring av markedsliberalismen, har fagbevegelsen – i en bit-for-bit-politikk – vært for ettergivne i forhold til å gi avkall på mange viktige politiske prinsipper i forhold til anbud, privatisering, “fleksibilitet” på lønn og arbeidsvilkår (herunder arbeidstid, deltid, bruk av vikarer og vikarbyråer m.v)? Har vi fått et arbeidsmarked hvor markedet og tilhørende sosial dumping i varierende grad styrer over demokratiet og arbeidstakerens interesser, og hvor arbeidsgiverne har fått for stor makt over arbeidstakernes interesser? 

Vårt velferdssamfunn er avhengig av å ha en sterk fagbevegelse. Vi trenger et balansert forhold mellom fagbevegelsen, arbeidsgiversiden og det offentlige. Vi som velgere må styre samfunnsutviklingen – gjennom å bruke vårt demokrati. Det betyr at vi ikke må havne i den situasjonen at vi blir brikker i et kynisk spill på privatiseringens og anbudspolitikkens alter. Tilliten til hvordan dine og mine skattepenger forvaltes, er best tjent med demokratiske beslutninger og tilsyn!