Vår viktigste formue

Vi har råd til å finansiere velferden. Vi har ikke råd til å sløse med den ressursen som alle de ansatte som står på for at eldre skal ha en god, trygg og innholdsrik alderdom er, skriver Julie Lødrup, daglig leder i Manifest Analyse.

14.03.2011 av Julie Lødrup
Sist oppdatert: 29.03.2011

Adecco-skandalene viser fram et Norge vi trodde vi hadde forlatt. Ansatte som sover i bomberom? Lønninger 50 prosent under tariff? Er det slike forhold menneskene som skaper velferden for oss skal måtte risikere?

At ansatte i helsesektoren har slike arbeidsvilkår er ikke bare et problem for de det gjelder. Det er et problem for alle oss som blir eldre og en dag vil trenge pleie og omsorg på et sykehjem. Det er et problem for alle oss som vil ha en sterk velferdsstat, både i dag og framover med den såkalte eldrebølgen.

Det er mange som bekymrer seg for hva som vil skje når flere blir eldre. Bekymringene dreier seg nesten alltid om penger. Vil vi ha råd til en god eldreomsorg? Vil vi ha råd til en velferdsstat som inkluderer alle? I kroner og øre er svaret ja – hvis vi prioriterer det. Det blir flere eldre, men vi blir stadig rikere.

Framskrivninger viser at en inntekt på 300 000 etter skatt vil øke til rundt 740 000 kroner etter skatt i 2060, målt i dagens priser. Dette hvis skattenivået holdes på samme nivå som i dag. Da vil hver og en av oss ha fått enormt mye mer penger til nye møbler, klær og sydenturer. Mens det offentlige vil ha begrensete ressurser til å finansiere velferden til en aldrende befolkning. Legger vi inn i regnestykket at skattene økes så vi har råd til offentlig eldreomsorg med standardøkning, vil dagens inntekt på 300 000 etter skatt i stedet ha blitt til 516 000 kroner.

Vi får alle mer i lommeboka uansett scenario. Spørsmålet er om vi som tjener 300 000 etter skatt i dag kan klare oss med 516 000 kroner i 2060, og ikke 740 000. Jeg tror vi kan det. Særlig når det sikrer finansieringen av en god, trygg velferdsstat for oss alle.

Det som burde bekymre atskillig mer, er hvem som skal skape velferden i framtida når vi ser hva slags lønns- og arbeidsvilkår velferdsskaperne blir møtt med. Vi har råd til å finansiere velferden. Men vi har ikke råd til å sløse med de viktigste ressursene våre – alle de ansatte som står på for at eldre skal ha en god, trygg og innholdsrik alderdom. Det er det som er den virkelige utfordringen med eldrebølgen – hvordan vi skal få flere til å søke seg til helse- og omsorgssektoren, og til å bli der. Adecco har ikke fått landets 15-åringer til å drømme om disse jobbene.

Når vi skal sikre en god fellesskapelig velferdsstat i framtida er ikke vår viktigste formue oljeformuen. Det er alle de menneskene som hver dag står på for å skape velferden for alle de som trenger den. De må få lønn og arbeidsvilkår i toppserien, ikke i Adecco-ligaen. Ikke bare fordi de fortjener det, men fordi vi alle trenger dem.