Nei er ikke nødvendigvis alltid nei

Du kan ha rettigheter sjøl om du slutter i en jobb hvor du er omfattet av offentlig pensjonsordning, og deretter blir syk og ufør.

26.09.2012 av Bård Jakobsen
Sist oppdatert: 01.10.2012

Et eksempel: NN jobber i en kommunal virksomhet som har KLP (Kommunal Landspensjonskasse) som pensjonsleverandør. Han har jobbet i virksomheten i mange år. På grunn av samarbeidsproblemer i arbeidsforholdet, slutter han og begynner i en privat bedrift. Der får han en såkalt fripoliseforsikring, som ikke omfattes av overføringsavtalen mellom tjenestepensjonsordninger (offentlige og private).

Ett år seinere hadde NN hatt et hjerteinfarkt, men fikk tilbud om, og begynte på nytt i sin gamle jobb i kommunen. Ett år senere rammes han av et nytt hjerteinfarkt, som resulterte i 50 prosent uførepensjon fra folketrygden. Spørsmålet er om NN har rett til uførepensjon fra KLP.

Ifølge KLP er svaret nei, fordi man må ha vært tilsatt i minimum to år før uførerettighetene inntrer, og han rammes av karensbestemmelser, siden han har hatt et opphold i ansettelsesforholdet til kommunen på ett år. KLP avslo derfor søknad fra NN om uførepensjon.

Ifølge Fagforbundets advokat, Anne-Gry Rønning Aaby, er ikke dette avslaget nødvendigvis riktig. I utgangspunktet er det korrekt at karenstid følger tilsettingsforholdet. Dersom man har hatt avbrudd fra ansettelsesforholdet på mer enn seks måneder, og blir syk før man igjen har arbeidet to år, så gjelder karensbestemmelsene.

Men forsikringsselskapet plikter å gi arbeidstaker tilbud om fortsettelsesforsikring om han eller hun avslutter arbeidsforholdet, og hvis dette ikke er gjort, så vil forsikringsselskapet likevel kunne være ansvarlig i et slikt tilfelle.

NN anket avslaget fra KLP inn for Trygderetten. Retten kunne ikke se at det var dokumentert at KLP ga arbeidstakeren tilbud om fortsettelsesforsikring. Trygderetten underkjente derfor avslaget og sendte saka tilbake til KLP for ny behandling. NN fikk medhold i sin anke.