Yrkesskadereglene fortsetter å diskriminere

Den ene dagen var kvinnen frisk som en fisk, dagen etter hundre prosent ufør. Ingen rett til yrkesskadeerstatning, mener Trygderetten.

05.05.2008 av Anne-Gry Rønning-Aaby
Sist oppdatert: 27.01.2010

Tvisten fra Trygderetten føyer seg inn i serien av kjennelser som diskriminerer kvinner i omsorgsyrker. Gjennomgående for kjennelsene er at de ikke anser at omsorgsarbeidere som ødelegger helsa etter tunge løft er rammet av arbeidsulykke. Menn, derimot, som ødelegger helsa etter tunge løft i industrien eller- håndverksyrker, mottar som hovedregel yrkesskadeerstatning.

Bakgrunnen for dommen er følgende:

Under snuingen av en pasient fikk den 51-årige hjelpepepleieren skulder- og nakkeplager. Pasienten var trillrund, veide mellom 120 og 150 kilo, hadde halvsidig lammelse og kjentes som en sekk. Hjelpepleieren merket i forbindelse med snuingen umiddelbart noe vondt i nakke og skulder og fikk senere på dagen store smerter i nakke, skulder og arm. Skaden kom etter en uvanlig hektisk natt, der hun måtte løpe frem og tilbake mellom to avdelinger.

Ifølge spesialisten ved Nevrokirurgisk poliklinikk ved Stavanger Universitetssykehus var det snakk om en «akutt skiveprolaps etter tungt løft». Legen mente hun burde inn til behandling så snart som mulig. Trygderettens dommere kan ikke se noe «ulykkesartet ved hendelsen». Domstolen mener heller ikke at det har vært noe avvik fra normal arbeidsrutine eller noen belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i arbeidet som hjelpepleier.

Ifølge ankemotparten, NAV Klage og anke Vest, kan ikke hendelsen karakteriseres som en arbeidsulykke.

De anfører at etter folketrygdlovens paragraf 13-3, andre ledd, defineres en arbeidsulykke som «en plutselig og uventet ytre hending...». Videre kan arbeidsulykke også være en «konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.»

NAV mener at et markert ulykkesmoment foreligger hvis en arbeidstaker kommer til skade ved en eksplosjon, slag eller fallende gjenstand. Eller hvis en arbeidstaker får en akutt skade av verktøy eller maskiner. Eller hvis skadede glir på is, glatt gulv, snubler eller faller/kommer i en forkjært stilling fordi taket glipper.

I Rikstrygdeverkets rundskriv til folketrygdlovens paragraf 13-3 fremgår at «Skader oppstått i forbindelse med løft, bæring og lignende vil i allminnelighet ikke godkjennes som yrkesskade med mindre det har inntruffet noe ulykkesartet eller trygdede må anses å ha blitt utsatt for en usedvanlig påkjenning som ligger utenfor arbeidets vanlige ramme.»

Fagforbundet mener reglene er urimelig strenge og går videre med saken. I september skal den opp til behandling i Gulating lagmannsrett.

Samtidig gjennomfører Arbeids- og inkluderingsdepartementet en høring med forslag til ny yrkesskadeforsikringslov. Målet er å ende opp med en lovproposisjon i 2009. Departementet har satt ned en en gruppe som skal se på belastningslidelser. Fagforbundet og LO har meddelt departementet at det er en klar forutsetning for å støtte eventuelle endringer i yrkesskadeordningen, at belastningslidelser, typisk for arbeidsplasser med mange kvinner, også blir omfattet av yrkesskadebestemmelsene.

Dette hjelper likevel ikke de mange kvinnene som i mellomtiden ødelegger helsa og kanskje økonomien. Siste ord er derfor ikke sagt i denne saken.