Innsyn i offentlige kontrakter
Lov om rett til innsyn i offentleg verksemnd (offentleglova fra 1. januar 2009), har regler om innsynsrett i offentlige dokumenter.
15.06.2011
av
Børge Benum, Forbundsadvokatene
Sist oppdatert: 27.06.2011
Hovedregelen i lovens § 3 er at statlige, fylkeskommunale og kommunale organs saksdokumenter, journaler og lignende registre er åpne for innsyn for alle. I offentleglova § 23 er det gjort unntak for å beskytte det offentliges forhandlingsposisjon. Bestemmelsene i § 23 tredje ledd er en slik regel:
" Det kan gjerast unntak frå innsyn for tilbod og protokoll etter regelverk som er gitt i medhald av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp, til valet av leverandør er gjort".
Unntak
Unntaksadgangen er tidsbegrenset; gjelder kun til valget av
leverandør er gjort. Dette er tidligere enn undertegningen
av kontrakten. For deltakerne i anbudskonkurransen er det i
forskrift om offentlige anskaffelser etablert en ordning der
tilbyderne får melding om hvem som vil få kontrakten,
med frist for å klage eller komme med innvendinger.
Bestemmelsene i § 23 gir ikke adgang til unntak fra
innsynsretten for å verne interessene til private.
Opplysninger om forretningsforhold for den private parten vil
imidlertid ofte være underlagt taushetsplikt. Dette
innebærer at det offentlige har plikt til å nekte
innsyn etter offentleglova § 13 sammenholdt med
forvaltningslovens § 13 første ledd nr. 2. Protokollen,
og særlig tilbudene, vil kunne inneholde opplysninger som er
underlagt taushetsplikt etter bestemmelser om taushetsplikt.
Hovedregelen
Alle har altså rett til innsyn i de offentliges avtaler og anbudsdokumenter. For protokoller og tilbudsdokumenter som følger regelverket for offentlige anskaffelser, kan det gjøres unntak for to dokumenttyper; protokoller og tilbud inntil valget av leverandør er foretatt. Fra dette utgangspunktet gjelder det to unntak:
1) Der hensynet til det offentliges forhandlingsposisjon etter en konkret vurdering gjør det påkrevd å unnta dokumentet fra innsyn.
2) Der det foreligger taushetsbelagte opplysninger - for eksempel forretningshemmeligheter - som den private kan kreve unntatt fra innsyn.
Når konkurransen er avsluttet, vil prognoser og lignende som er utarbeidet med tanke på den aktuelle kontrakten falle utenfor taushetplikten. Dersom tilbyderen ikke ønsker at opplysningene kommer ut, gir det ikke grunnlag for unntak. Innsyn kan ha så negative følger for forhandlingsposisjonen til det offentlige, at unntaksbestemmelsene i § 23 første ledd er oppfylt. Innsyn kan føre til at aktører ikke vil komme med tilbud senere, eller at de vil være varsomme med å sende informasjon til det offentlige. Vurderinga må skje konkret i hvert tilfelle.
Tillitsvalgte kan i tillegg til offentleglova, kreve medinnflytelse etter Hovedavtalen i KS-området § 1-4 Omstilling og utvikling. Her framgår det blant annet av § 1-4-2 Konkurranseutsetning, at arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene skal være representert i grupper som utreder mulig konkurranseutsetting. Før vedtaket om å konkurranseutsetting skal arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ.