Viktig mot sosial dumping

I statsbudsjettet foreslås det en utredning av en modell for solidaransvar etter allmenngjøringsforskriften. Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunene og medlemmene våre?

15.11.2008 av Bjørn Kristian Rudaa
Sist oppdatert: 22.01.2009

Et slikt solidaransvar for lønnsforhold vil innebære at en oppdragsgiver vil kunne få et økonomisk ansvar for at oppdragstaker (leverandør/underleverandør) ikke betaler korrekt lønn til egne ansatte. Fagforbundet er positiv til en slik utredning.

Med korrekt lønn menes at krav om tarifflønn skal gjelde etter allmenngjøringsloven. Etter denne loven kan tariffnemnda treffe vedtak om at en landsomfattende tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter. Vilkåret er at krav om slik allmenngjøring er fremsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen. Vedtak om allmenngjøring gjelder bare de deler av tariffavtalen som regulerer de enkelte arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår (§ 3 allmenngjøringsloven).

Det å pålegge oppdragsgivere et direkte ansvar for lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsloven, ble utførlig drøftet i Ot prop nr 56 2006-2007, men departementet ville ikke foreslå det. Fagbevegelsen derimot hadde sterke ønsker om et slikt solidaransvar for å hindre sosial dumping, særlig av utenlandsk arbeidskraft. Arbeidsgiverne, også KS, stilte seg negative. I forbindelse med årets statsbudsjett har det kommet fram at KS fortsatt er motstander av dette solidaransvaret.

Hvilke konsekvenser ville et slikt solidaransvar kunne få for norske kommuner?

Fagforbundet kunne stille krav om allmenngjøring av tariffavtalen til kommunen når den som oppdragsgiver (bestiller) ønsket å kjøpe tjenester i et marked. Med et vedtak om allmenngjøring ville kommunen stått økonomisk ansvarlig hvis oppdragstaker (under-/leverandør) av disse tjenestene ikke betalte sine ansatte etter gjeldende tariffavtale for bransjen.

Kommunen ville med andre ord få en større egeninteresse i å velge seriøse leverandører som lønnet de ansatte etter tariffavtalen. Med solidaransvar kunne ansatte hos leverandører og underleverandører kreve kommunen, som oppdragsgiver, for mangelfull betaling fra sin arbeidsgiver. Når det i dag ikke ligger et slikt økonomisk solidaransvar på oppdragsgiver, vil kommunen kunne tjene på lavere anbudspriser som følge av underbetalte ansatte hos potensielle leverandører. I dag har oppdragsgiver liten egeninteresse i å utføre sin såkalte «påse-plikt» for oppdragsgiver med iver – selv om § 9 i allmenngjøringsloven forplikter oppdragsgiver skjønnsmessig å påse at oppdragstaker forholder seg lojalt til vedtak om allmenngjøring.

Hvilke konsekvenser ville et slikt solidaransvar kunne få for våre medlemmer?

Innføring av et slikt solidaransvar vil kunne hindre sosial dumping ved anbud på renhold, kantinedrift, sykehjemsdrift mm. Det ville også kunne gjøre det lettere for våre medlemmer å vinne i fremtidige anbudskonkurranser der det åpnes for interne bud, det vil si at kommunen selv legger inn anbud.