Uttalelse fra regionsmøte: Regjeringa svikter arbeidsfolk under korona-krisa

Covid-19-pandemien er både en helsekrise og krise for arbeidslivet. Tiltakene for å begrense smitte rammer befolkningen skjevt. Dessverre ser vi at regjeringa ikke gjør nok for å skjerme virksomheter og arbeidstakere som har betalt prisen for nedstengingen.

11.03.2021
Sist oppdatert: 12.03.2021

Oslo er hardt rammet av arbeidskrisa. Det er nå om lag tre ganger så mange ledige nå som før nedstengingen i mars 2020. Oslo har hele tiden vært nødt til å ha de strengeste tiltakene i landet for å begrense smittespredning. Solberg-regjeringa tar i liten grad hensyn til det når de igangsetter krisetiltak. Fagforbundet Oslo er alvorlig bekymret for arbeidslivet, og frykter at arbeidsledigheten biter seg fast også etter at massevaksinering er gjennomført.

Gang på gang har vi sett at opposisjonen på Stortinget og Oslo-byrådet har måttet presse på for å få regjeringa til å innføre ulike tiltak. Nasjonale krisetiltak kan redde arbeidsplasser og gjøre at virksomheter unngår konkurs. Da må kompensasjonsordningene forbedres, gjøres mer treffsikre for kriserammede virksomheter og utvides til å vare så lenge krisa varer. Vi krever at det kommer på plass en egen krisepakke for Oslo og de andre kommunene med de mest inngripende smittetiltakene.

Fagforbundet Oslo mener at områder med høyt smittetrykk skal prioriteres i vaksinekøen. I Norge har Oslo vært episenteret for pandemien, men det er også andre kommuner med mye smitte i forhold til innbyggertall. I tillegg til at vaksinasjon bidrar til å redusere smitte i disse områdene, vil det føre til færre smitteveier til resten av landet. For Oslo, som hele veien har hatt de strengeste tiltakene, vil prioritering i vaksinekøen være et nødvendig tiltak for få arbeidslivet i gang igjen.

De som har mistet jobben eller blitt permittert står i en vanskelig situasjon. Arbeidstakere i bransjer som hotell og restaurant, reiseliv, handel og kultur risikerer å bli permanent arbeidsledige. Å stå uten arbeid er en stor økonomisk belastning, men medfører også en psykisk påkjenning for mange. En del går lenge uten aktivitet, og sitter på toppen av det alene i en krisetid. Det er få ledige stillinger, og enkelte mangler den kompetansen det ses etter for de jobbene som er ledige.

Høy arbeidsledighet er nå den største trusselen mot Norge som velferdssamfunn. Krisepakkene som innføres må derfor sikre forutsigbarhet så lenge pandemien varer. Tiltakene må både sørge for at virksomheter ikke går konkurs, og at permitterte raskt får penger å leve for. Fagforbundet Oslo krever at permitteringslengden forlenges helt fram til pandemien er over. Det blir ikke enklere å klare seg på dagpenger selv om pandemisituasjonen tar slutt. Den forhøyede dagpengesatsen som har vært tatt i bruk, bør innføres på permanent basis. I tillegg må det gis feriepenger for dagpenger.

Situasjonen med stengte arbeidsplasser og mange permitterte bør brukes til å bygge samfunnets kompetanse. Regjeringa må sørge for at permitterte som ønsker eller har behov for videreutdanning eller omskolering bør tilbys det gratis. Dette kan blant annet gjøres med økt satsing på bedriftsintern opplæring.

Pandemien har vist at faste og hele stillinger er positivt for både smittevern, for den enkelte arbeidsplass og ikke minst for den enkelte arbeidstaker. Hele og faste stillinger er med på å begrense antallet kontaktpunkter der smitte kan skje, og begrenser mobiliteten i befolkningen. Det er et paradoks at arbeidsplassene som tar seg av risikogrupper er blant de med mest utstrakt bruk av deltidsarbeid.

Fagforbundet er bekymret for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), og når maksgrensa på tre år er spesielt sårbare under pandemien. Fagforbundet Oslo krever at stønadsperioden må forlenges til pandemisituasjonen er over.

Regjeringa har bedt hele Norge om å være med på en dugnad for å hindre smittespredning. En dugnad krever bidrag fra alle. Vi kan derfor ikke akseptere at det er enkeltbransjer og enkeltgrupper av arbeidstakere som skal bære kostanden for å sikre samfunnets smittevern alene. Det fordrer at politiske myndigheter må være langt mer opptatt av å sikre arbeidstakeres økonomi og virksomheters fortsatt eksistens, både under og etter pandemisituasjonen, enn de har vist til nå.