Nye fagforeningsledere: Roger og Berit
Roger Kristensen er valgt til ny leder av Fagforbundet ForSe – Forvaltning og service. Berit Tevik er valgt til ny leder av Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo. Bli litt bedre kjent med begge.
19.02.2020
Sist oppdatert: 20.02.2020
ROGER KRISTENSEN
Hvem er du?
Jeg er født 8.mars 1979, bor på Eidsvoll Verk og er gift. Vi har tre gutter på 8 år, 3 år og 2 uker. Og en Gordonsetter på 9 år. Utdannet som bygg- og tømrermester og jobber i dag som HMS/SHA-rådgiver og med prosjektkvalitet i Boligbygg. Interessene mine er å holde yrkesbakgrunnen min litt ved like, derfor passer det fint at vi har et hus fra 1926. Ellers liker vi oss godt på hytta på fjellet hvor det er gode muligheter for både jakt, fiske og turer på beina, sykkelen eller ski.
Hva er din bakgrunn?
Som tømrer har jeg hele bakgrunnen min fra Fellesforbundet og LO i Oslo/Akershus. Her hadde jeg forskjellige lokale verv som ungdomsansvarlig og i tillegg har jeg vært både studieleder og nestleder i den lokale fagforening. Jeg var i en treårsperiode også ungdomssekretær i Fellesforbundet sentralt.
Mål for 2020?
Det er mange prosesser som foregår i Oslo kommune om dagen og det er viktig å følge opp disse på en best mulig måte slik at medlemmene både blir hørt og ivaretatt på en best mulig måte. Verving av nye medlemmer står også høyt oppe på lista over viktige oppgaver.
BERIT TEVIK
Hvem er du?
Født på Ullevål sykehus 2.mai 1986 (mamma fikk rier på 1.mai når Kampen Janistjar spilte). Jeg flyttet til Jessheim i 2011, har to gutter på ni og tre år. Interessene mine opp igjennom har vært dans, teater og musikk, men dette blir det ikke mye tid til nå. Jeg sier alltid at fagforening er både jobb og hobby for meg. Alltid vært engasjert politisk, og dette har tatt en del tid. Startet i Framfylkingen som liten og deltok blant annet i paneldebatt med Valgerd Svarstad Haugland da hun satt som barne- og familieminister på slutten av 90-tallet og daværende Barneombud Trond Waage. Meldte meg inn i Rød ungdom som 13-åring. Så samfunnsengasjementet har alltid vært tilstede. Jeg har fagbrev som servitør, men er ansatt som fagarbeider i kommunal barnehage.
Hva er din bakgrunn?
Bakgrunnen i fagbevegelsen kommer vel opprinnelig fra familien. Store deler av slekten på mamma sin side har hatt og har i dag et politisk engasjement. Mamma har jobbet i Norsk Kommuneforbund/Fagforbundet siden 1993. Når jeg startet i Oslo kommune meldte jeg meg inn i Fagforbundet og ble tillitsvalgt på arbeidsplassen mer eller mindre med en gang. Videre derfra har jeg hatt en rekke organisatoriske verv, blant annet nestleder i ungdomsutvalget på regionen, opplæringsansvarlig, sekretær og nestleder i foreningen samt flere år som hovedtillitsvalgt i bydel Nordre Aker. Grunnen til at jeg ble tillitsvalgt kan vel forklares med oppvekst, familie og samfunnsengasjement. Det de før oss har kjempet fram er ikke en noe vi kan ta for gitt. Historien er viktig å ha med seg.
Hva er målet for 2020?
I 2020 vil jeg fortsette å jobbe mot at vi som fagforening favner alle de vi organiserer. Vi er en stor fagforening med mange medlemmer hos veldig mange arbeidsgivere. Våre medlemmer skal føle at de er en del av OSS. I tillegg vil jeg fortsatt bruke mye tid på å ivareta medlemmene. I visse tilfeller er det unike saker, men de aller fleste dreier seg om det jeg opplever som bevisst unngåelse av lov og avtaleverk og liten vilje til å tilrettelegge. Det blir for meg bare mer og mer tydelig at det er de mest sårbare i arbeidslivet som får minst. Da snakker jeg ikke nødvendigvis om lønn, men om forståelse, medfølelse og vilje til å skape et arbeidsliv hvor alle kan få yte. Arbeidsmarkedet er tøft i Oslo i dag.
Om du skulle bli syk, ha behov for tilrettelegging osv opplever jeg at mange arbeidsgivere utøver et enormt press for å opprettholde «grønne» tall i regnskap. Mange av våre medlemmer blir behandlet som om de er lette å erstatte. Jeg har ikke tall på hvor mange samtaler jeg har i løpet av et år med medlemmer som har blitt sykemeldte for deretter å bli enda sykere av arbeidsgivers håndtering. Sånn kan vi ikke ha det i Norge i 2020. Respekten for det enkelte individ og verdsettelsen av den kompetansen de har må styrkes. Fellesskapets Norge kan vi ikke gi opp. Vi må dra lasset sammen.