Rødgrønne kommuner er best på heltid
Ufrivillig deltidsarbeid har ikke noe med valgfrihet å gjøre. 9. september stemmer vi for hele, faste stillinger. 9. september stemmer vi rødgrønt.
05.09.2019
Sist oppdatert: 06.09.2019
Kommunene er Norges største arbeidsgiver, og hvert fjerde år kan du være med å velge din egen arbeidsgiver i kommunestyre- og fylkestingsvalget. Men hvorfor er det så viktig at kommunene satser på heltid?
Heltid = trivsel. For de ansatte betyr heltid en lønn å leve av, en forutsigbar arbeidstid, fordeling av belastninger, likevekt mellom familie og jobb, og lavere sykefravær. De ansatte slipper å jakte vakter for å få økonomien til å gå opp, og de får mer forutsigbarhet i familielivet. Mange lever alene med barn i dag, og da holder det ikke med en deltidsstilling for å kjøpe seg et sted å bo. Det vil være vinn-vinn-situasjon dersom flere får jobbe heltid. De vil trives bedre når økonomien er tryggere og de slipper å jage vakter. Ansatte som trives blir gjerne mer engasjerte og motiverte medarbeidere, og bedre kontinuitet gir økt effektivitet.
Heltid = kvalitet. Særlig for brukere innenfor helse- og omsorgsyrker vil flere heltidsansatte gi økt trygghet og færre ansatte å forholde seg til i hverdagen for de som trenger hjelp. For brukere betyr heltid forutsigbarhet, kontinuitet, færre fremmede, bedre døgnrytme, ro og sikkerhet.
Heltid = godt omdømme. For virksomheten, arbeidsgiveren og enhetslederen betyr heltid blant annet et godt omdømme, engasjerte medarbeidere som trives på jobb og yter bedre, brukere som har mer sikkerhet, et godt læringsmiljø, tid til opplæring og veiledning, og tid til ledelse.
Heltid = for framtidas fagarbeidere. Det er også viktig å tenke på lærlingene og framtidas fagarbeidere når man snakker om hele faste stillinger. Norge kommer til å mangle opp mot 90.000 fagarbeidere innen 2035, dersom vi ikke begynner å utdanne flere enn vi gjør i dag.
På Fagforbundets lærlingpatruljer møter vi lærlinger som ikke får den opplæringen de har krav på, nettopp fordi deres faglige ledere ikke har 100% stilling. Vi møter lærlinger som har opptil flere faglige ledere på en og samme dag, fordi lederne er ansatt i så små stillinger at det ikke er nok med én person når det kommer til å følge opp lærlingen som jobber i 100%.
Lærlingene uttrykker at de er bekymret for sin egen fremtid i faget etter endt læretid, når de ser hvordan deres kollegaer strever økonomisk og for å få hverdagen til å gå opp med deltidsstillinger. De hører snakk om kollegaer som sitter med telefonen i hånda på fritiden sin og venter på at arbeidsplassen skal ringe å si at en kollega er blitt syk, slik at de kan steppe inn og kanskje få en lønn å leve av akkurat den måneden.
Samtidig hører man, spesielt fra politikere, snakk om at det skal jobbes for en høyere status blant fagarbeiderne. Men en høyere status for yrkesfag og fagarbeideren kommer ikke av snikk-snakk. Det kommer av faste, hele stillinger, en lønn å leve av, en trygghet både på jobb og privat.
Rødgrønne kommuner er best på heltid
Ufrivillig deltid er i all hovedsak et kvinneproblem. Kvinner utdanner seg oftest innenfor helse- og omsorgsyrker. Yrker som er kvinnedominerte. Yrker som er lavtlønna. Mange tror kanskje at alle disse kvinnene velger å jobbe deltid, men den viktigste årsaken er at det sjelden lyses ut hele stillinger.
Arbeidskraftundersøkelsen fra SSB konkluderte med at hele 50.000 kvinner ønsker å jobbe mer, men ikke blir gitt muligheten. Samtidig viser en fersk undersøkelse Retriever har utført for Fagforbundet, at av 3 200 utlyste faste stillinger som helsefagarbeider, var bare av dem 500 heltidsjobber.
Fagforbundet Ung håper på flere rødgrønne kommuner etter valget 9. september, med politikere som setter heltid på dagsorden én gang for alle. Arbeidet med å få på plass heltidskultur i kommunene, slik at innbyggerne kan få en tryggere hverdag, både på arbeidsplassen og på fritiden, er viktigere enn noen gang!