Anonyme søknader hjelper ikke innvandrere til jobbintervju

Ikke kast bort tida til folk. Det må en grunnleggende systemendring til, skriver ungdomstillitsvalgt Mohamed Amaleti Abdi.

26.04.2019
Sist oppdatert: 06.09.2019

Før påske lanserte den borgerlige regjeringen sitt prøveprosjekt med å anonymisere jobbsøknader for ansettelser i Staten. Målet er å hindre diskriminering på bakgrunn av navn, og å sørge for at flere med innvandrerbakgrunn blir kalt inn til intervju på bakgrunn av utdanning og kvalifikasjoner. Prosjektet ble møtt med delte reaksjoner.

Folk trenger ikke å skjule sine etnisiteter eller hvem de er for å få jobb. Det er snarere regjeringens oppgave å komme med politiske tiltak som kan hindre diskriminering i arbeidslivet. Enhver norsk arbeidsgiver skal ha døren åpen for alle, uavhengig av deres etniske bakgrunn, kjønn, religion, seksuelle orientering eller funksjonsevne.

Jeg synes det er trist at Lars har større sjanse for å bli tatt inn til jobbintervju enn Ahmed. Det er urettferdig, udemokratisk og dette kan føre til dårligere integrering og dårligere levekår.

Fagbevegelsen har alltid kjempet for et likeverdig arbeidsliv for alle, uansett hudfarge, etnisitet eller tro. Jeg ønsker å bo et åpent og inkluderende samfunn, fritt for rasisme og diskriminering. Et samfunn der alle ha samme rettigheter, plikter og muligheter. Et samfunn der vi akseptere hverandre.

Skal vi få til en vellykket integrering, må regjeringen komme med et tydelig tiltak som fremmer mer likestilling og motvirker diskriminering i arbeidslivet. Vi må sørge for at alle kommer i arbeid, særlig de med innvandrerbakgrunn. Nøkkelen til god inkludering er arbeidspolitikk som omfavner alle.

Vi vet at om du har annen etnisitet eller et utenlandsk navn, er sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju 25% mindre. Det finnes knapt ingen tiltak mot dette. Vi vet at mange med annen etnisk bakgrunn sliter med å finne jobb. Det som må endres er holdningene til enkelte mennesker. Regjeringens prøveprosjekt om å anonymisere jobbsøknader kommer ikke til å oppnå noe annet enn å kaste bort tiden til folk.

Innvandrere i Norge oppfordres sterkt til å lære seg språket og skaffe seg en utdannelse. Men forskning viser at også de som skaffer seg topputdanning, gjerne med beste karakter, opplever fortsatt diskriminering i arbeidslivet. Arbeidsledige har flere helseplager og færre venner. De er i mindre grad en del av samfunnet, og forskning sier at de som ikke er i arbeid har redusert livskvalitet sammenlignet med andre.

La oss være et samfunn hvor rasisme og diskriminering ikke blir akseptert. Alle mennesker, uansett bakgrunn, ønsker å bli sett, hørt, akseptert og inkludert. Selv om vi er skrudd sammen på forskjellige måter, er mye av kjernen i livene våre den samme.