Bolig = velferd

Bolig er ved siden av arbeid, utdanning og helse, det viktigste for folks velferd. Dessverre er ikke muligheten til å eie egen bolig realistisk for mange unge, studenter og de uten rike foreldre, skriver ungdomstillitsvalgt Ida Renate Olsen.

15.01.2019
Sist oppdatert: 15.01.2019

Min mor er sykepleier, og du blir ikke rik som sykepleier. Jeg vet ikke om jeg noen gang får anledning til å spare opp nok egenkapital til å få boliglån, siden jeg ikke har foreldre som kan stille som garantist og at jeg bruker såpass mye på husleie som gjør at jeg ikke har mulighet til å spare mange tusen i måneden. Jeg mener at det heller ikke kan være en forventning at foreldre skal være garantist, da jeg har tre yngre søsken og har vokst opp med en alenemor i et skilsmissehjem.

Det sies at jeg er så heldig som har 100% fast stilling som fagarbeider. Det var jo i utgangspunktet derfor jeg flyttet til Oslo, fordi jeg fikk fast jobb. Men da jeg var så heldig at jeg fikk det, så fant jeg fort ut at det ikke gjorde det noe lettere av den grunn. Et annet problem er at lønnsforskjellene i hovedstaden for en fagarbeider er så utrolig store, ut ifra om du jobber innenfor offentlig sektor, kommersiell sektor eller ideell sektor.

Les også: Norsk boligpolitikk lar meg ikke stå på egne ben!

Jeg trodde oppriktig at når jeg fikk fast heltidsstilling så ville det hjelpe meg mye på vei, siden dette er noe man hører om at er en av kriteriene for å få boliglån. Men jeg fant fort ut at dette hjelper lite i det store, sorte hullet som det føles ut som man suges ned i Oslos boligmarked.

Helt siden jeg flyttet til Oslo fra Trøndelag har jeg betalt høy husleie og ikke minst høye strømpriser, og hatt ekstra uforutsette utgifter som kommer hver måned. Det skjer alltid noe som man ikke er forberedt på. Dette skaper sosiale forskjeller. Det satses alt for lite på pilotprosjekter som «leie til eie» og prosjekter om å kjøpe boliger utenfor markedspris.

På begynnelsen av 1900-tallet og frem mot andre verdenskrig bodde vi trangt og dårlig. Men er ikke 30 kvadratmeter også ganske trangt og dårlig? For det er ikke mer enn det man får råd til. Det er ingen menneskerett å bo innenfor ring 3, men det er ikke betydelig billigere utenfor heller.

Les også: Victoria talte unge boligkjøperes sak på Stortinget

Jeg syns det er rart det ikke satses mer på ungdom, og ikke minst at det ikke lyses ut flere heltidsstillinger. Det sies at det er først på sjekklista du må ha, for å få boliglån. Hvis du søker på fagarbeider på jobbsøker-nettsider så finner du svært sjelden en hel stilling, og det meste er vikariat og deltid. Derfor er det mye man hører om som er misvisende.

Det jeg lurer på er: hva er det som skal til for at jeg får boliglån?

Jeg misunner de som har muligheten til å bo hjemme hos foreldre i Oslo uten utgifter og for å spare egenkapital. Det er heller ingen selvfølge at man ikke skal betale for seg hjemme etter fylte 18 år.

Poenget mitt er at det er vanskelig å leie da man ikke får spart nok penger og det er vanskelig å få lån fordi man ikke har spart nok penger. Likevel snakker vi ikke nok om dette, og dette gjelder ikke bare Oslo. Det blir en evig ond sirkel, det er utenfor Oslo og snart rundt om i hele landet.

Les også: Vi trenger flere ungdomsboliger

For et par måneder siden leste jeg på NRK.no om Lotte på 23 år som er sykepleier. Inntekten gir henne 1,7 millioner kroner i lån. Det er lite verdt på eiendomsmarkedet i Oslo når man også må ta høyde for fellesgjeld. Da Lotte søkte på hva hun kunne kjøpe, fikk hun 15 treff på Finn.no i hele Oslo. Alle var garasjeplasser.

Husbanken er heller ikke slik den var i gamle dager, banken må revitaliseres. Det kan gi mange flere unge mennesker boliglån.

Det er mye jeg setter spørsmålstegn ved, mye jeg ikke har nok kunnskap om og mye jeg ikke vet om jeg får endelig svar på. Men en ting er jeg helt sikker på, og det er at det må satses mer på boligpolitikk for unge. I år er det valg og boligpolitikk bør bli en av valgkampsakene.