Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2020 – 2023
Fagforbundet Teknisk Fagforening Trondheim leser Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2020 – 2023 med en selvsagt og sunn skepsis. Vi registrerer at det kuttes over det jevne, og ansvar skal plasseres der det hører hjemme. Vi anerkjenner at en god porsjon ansvar ligger hos regjeringen og Stortinget, som fortsetter sin underfinansiering av norske kommuner. Dette er helt i tråd med regjeringspartienes ideologi.
18.11.2019
Sist oppdatert: 18.11.2019
Likevel må det fremholdes betydningen av den nyeste av Trondheim kommunes såkalte «handlingsregler» for budsjettforslagets magre framtoning. Vi tillater oss å trekke fram krav nr 1 i Trondheimsmanifestet 2019, som sier «Vil ditt parti tilbakeføre netto utbytte fra Kraftfondet fra investering til drift og velferdstjenester?» Videre heter det i begrunnelsen for kravet at «Dersom årlig overføring fra avkastningen av kraftfondet som går til investering i stedet tilbakeføres til drift, vil driftsbudsjettet årlig kunne økes med i overkant av 60 millioner kroner.»
Dette er en ikke ubetydelig sum. For ordens skyld nevnes det at dette er et krav en samlet manifestallianse bestående av Utdanningsforbundet i Trondheim, Norsk Sykepleierforbund i Trondheim kommune, LO Kommune Trondheim og LO i Trondheim stiller seg bak, og som får støtte fra SV, Rødt, NKP, MDG og Pensjonistpartiet. Vi er klare over at det med andre ord per i dag ikke er et politisk flertall for kravet.
Med det i mente vil vi likevel etterhvert ta for oss noen kutt i rådmannens forslag til budsjett fra kapittel 16 Idrett og friluftsliv og kapittel 20 Tekniske tjenester – som i hovedsak omhandler Trondheim bydrift. Først vil vi imidlertid trekke fram krav nr 6 – igjen fra Trondheimsmanifestet 2019. Her spør vi partiene om de vil «at Trondheim bydrift skal opprettholdes som kommunal enhet og skal fortsette å drifte i egenregi vann og avløp, veg, idrett, park og friluftsliv?» Dette kravet støttes av samtlige partier, med unntak av Pensjonistpartiet og Frp, og Høyre har noen forbehold.
Hva gjelder rent prinsipiell og ideologisk argumentasjon for krav nr 6, får vi litt hjelp fra Rådmannen idét de skriver i kapittel 16.2.1 at «Folkehelseloven gir kommunene et stort ansvar for å fremme folkehelsen. I et forebyggende perspektiv representerer idrett og friluftsliv folkehelse i praksis.», og i kapittel 20.1 at «Tekniske tjenester har ansvar for samfunnskritisk infrastruktur som er essensiell for at bysamfunnet skal fungere slik vi ønsker.» Fagforbundet Teknisk Fagforening Trondheim er av den formening at et slikt kommunalt ansvar som her beskrives fordrer at tjenestene utføres av kommunale enheter – på samme måte som at velferdstjenester er et offentlig ansvar som skal utføres og drives av det offentlige.
Verdt å merke seg fra begrunnelsen for kravet i Trondheimsmanifestet 2019 er også at «Trondheim bydrift som enhet sikrer drift og vedlikehold av kritisk infrastruktur og andre viktige tilbud for byens befolkning. At dette fortsetter i kommunal regi sikrer kompetanse, lokalkunnskap og fleksibilitet for å ivareta disse funksjonene.» Implisitt i denne begrunnelsen ligger det at bydrift skal finansieres på et slikt nivå at det legges til rette for faglig forsvarlig drift – både med bakgrunn i en vurdering av kvaliteten på de tjenestene bydrift leverer til innbyggerne, men også med tanke på HMS og faglig integritet for de ansatte.
I kapittel 16.4 kan vi lese at Rådmannen ikke har «funnet rom for økte driftsmidler innenfor idrettsområdet i 2020 – 2023 for å håndtere økte kostnader til stadig flere arrangement i Granåsen på en tilfredsstillende måte.» Dette medfører forslagsvis et «endret nivå/effektivisering av drift av frilufts- og idrettsanlegg» på henholdsvis -0,5; -0,5; -1,4 og -1,3 millioner kroner for årene 2020 – 2023.
Tiltakene som foreslås fortjener en kommentar. Det skisseres blant annet at kutt i driftsbudsjettet kan få konsekvenser for frekvens på oppkjøring av skiløyper, samt kvalitet på skjøtsel langs turdragene. Den umiddelbart åpenbare effekten av dette vil være et dårligere tilbud til innbyggerne. På sikt vil det også gå på tvers av faglig utført drift, og eventuelt få negative konsekvenser for sikkerheten til blant andre mannskapet som preparerer skiløypene. Det siste er en situasjon vi allerede nå ser konturene av – manglende midler til sommerskjøtsel av løypenett fører med seg en mindre sikker vinterdrift av de samme løypene.
Rådmannen lister videre opp en del tiltak som vurderes fortløpende:
- Effektivisering av arbeidsutførelse og bemanning innenfor driftsområdet.
- Vurdere økt bruk av frivillige til skjøtsel av friluftsområder.
- Gjennomgå kommunale idretts- og friluftsanlegg med målsetting om aktuelle effektiviseringstiltak.
Det første punktet kan muligens bety flere ting, men høyst sannsynlig kan det oversettes til «gjøre mer med mindre». Det vil si at områdene blir større og arbeidsoppgavene blir flere, uten at det følges opp med økte driftsmidler – en situasjon som for øvrig begynner å bli vant for en god del av de som jobber med drift og administrasjon av idrett og friluftsliv i Trondheim bydrift.
Det andre punktet virker kanskje uskyldig, og vi betviler ikke at frivillig-miljøet kan gjøre en utmerket god jobb med skjøtsel av friluftsområder. Vi synes dog det ville vært merkelig å ikke benytte seg av en enhet med bred, tverrfaglig kompetanse og stor fleksibilitet for å løse slike oppgaver som, for å parafrasere Rådmannen, er forankret i Folkehelseloven. Det kan også bemerkes i denne sammenheng at bydrift allerede i dag fungerer som en støtte til frivilligheten, spesielt rundt Granåsen og markaløypene. Behovet for slik støtte vil neppe bli mindre med økt bruk av frivillige, og rent matematisk er det et eller annet som ikke går opp.
Det siste punktet støttes med noen forbehold. Våre tillitsvalgte i bydrift jobber allerede i samarbeid med ledelse og administrasjon for å få til en mest mulig effektiv drift og forvaltning av fellesskapets ressurser. Vi håper at det legges til rette for, i alle nivå i kommuneadministrasjonen, at den påbegynte prosessen i bydrift kan foregå på de premisser som ligger i Hovedavtalens intensjon om at de ansatte via sine tillitsvalgte får reell medbestemmelse.
Går vi til kapittel 20 Tekniske tjenester, nærmere bestemt 20.5 ser vi at det foreslås endringer i tjenestetilbudet som gir blant annet redusert søppelrydding i midtbyen på -0,6 millioner kroner pr år, redusert driftsnivå grønt på -0,5 millioner kroner for 2020 og -1,4 millioner kroner for hvert av de tre påfølgende år, redusert vedlikehold vei på -3,0; -3,8; 0,0 og 5,0 millioner kroner for årene 2020 – 2023 og redusert brøyting boliggater på henholdsvis -5,0 og -10,0 millioner kroner for 2022 og 2023.
Om vi tar det siste først, så er dette allerede kommentert av byens befolkning i blant annet i en sak i Adresseavisen 8. oktober. Forslaget fra Rådmannen medfører en risiko for byens befolkning, noe Rådmannen også vedgår. I budsjettforslagets kapittel 20.5, i forklaringen til tabell 20-9 punkt 08 Redusert brøyting i boliggater leser vi at «tiltaket vil føre til redusert fremkommelighet og dårligere trafikksikkerhet for brukerne, men muliggjør bedre standard på metrobusstraseene.» Om det er metrobussens prestisje som helliger middelet får vi bare spekulere i.
Punktet om redusert vedlikehold på vei kan nok for mange være provoserende lesning. Her legges det opp til en opptrapping av et allerede eksisterende etterslep, og kostnadene er det innbyggerne som tar i form av økt slitasje på kjøretøy – både for private, bedrifter og ikke minst kollektivtrafikken og andre offentlige etater. De mest oppmerksomme legger merke til at det er lagt inn en innhenting i 2023 på 5 millioner kroner. Dette tilsvarer for det første ikke kuttene i 2020 og 2021. For det andre er det ikke slik at et kutt i vedlikehold i dag koster det tilsvarende å kompensere for i 2023. «Å spare seg til fant» er et passende uttrykk i den forbindelse.
Samme uttrykk vil være beskrivende for de to tiltakene som gjenstår å omtale: redusert søppelrydding og redusert drift grønt. Felles for disse to er at de vil være synlige for innbyggerne, og sparte ressurser trolig ikke vil tilsvare det Rådmannen budsjetterer med – det siste blant annet med grøntfaglige begrunnelser.
Den som har klippet plen mer enn to ganger vet kanskje at om du klipper den en gang hver andre uke i stedet for hver uke, så sparer du ikke 50% av ressursene – hverken til arbeidstid eller drivstoff/energi. Dette henger sammen med hvor fort gress vokser, hvor mye av gressets lengde i prosent det anbefales å klippe, og at det utstyret og de metodene man har valgt (bioklipp) krever en viss hensynstakning til disse momentene. I verste fall ender man opp med å bruke mer ressurser på stell av gressplen i byens parker.
Av de to tiltakene vil nok redusert søppelrydding legges mest merke til i negativ forstand. Også dette vil kreve en del ressurser å kompensere for, noe som nok vil føre til enten at besparelsen ikke vil bli så stor som det legges opp til, eller at bygatene vil bli mye mindre rene enn det man ser for seg. Det vil etter all sannsynlighet også være snakk om å flytte kostnadene fra én avdeling til en annen. I tillegg overfører man en del kostnader til næringslivet og bygningseiere i midtbyen.
Et søk på «sykefravær» gir 139 treff i Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for 2020 – 2023, og temaet omtales for hvert område. Dette er åpenbart en viktig indikator for kommuneadministrasjonen, og det brukes mye ressurser for å få ned sykefraværet. Fagforbundet Teknisk fagforening Trondheim vil anmode administrasjonen og politikerne om å vurdere tilstrekkelig finansiering av drift av kommunale tjenester som et mulig tiltak i så måte. Avslutningsvis vil vi sende vår støtte til våre kamerater i Fagforbundet Trondheim, som nok kjenner på underfinansieringen i enda større grad.