Mangler tittel til artikkel med id 148414-148414

Her kan du lese uttalelsene fra Fagforbundets landsstyre.

21.06.2019
Sist oppdatert: 21.06.2019

På sitt siste møte før sommeren har Fagforbundets landsstyre laget to uttalser. Om henholdsvis kommune- og fylkestingsvalget og om kravet om pensjon fra første krone. Her kan du lese begge. 

 

Kommune- og fylkestingsvalget 9. september:

Fagforbundet krever at deltidskrisa løses

Fagforbundets landsstyre vil oppfordre våre medlemmer til å stemme fram politikere som vil det samme som oss i saker som er viktige for våre medlemmer. Ved høstens kommune- og fylkestingsvalg skal mange av våre medlemmer velge våre egne arbeidsgivere. Kommunepolitikerne avgjør om våre medlemmer skal ha trygge jobber, hele stillinger og god pensjon. Lokalpolitikerne bestemmer om vi som innbyggere skal få gode velferdstjenester. Derfor engasjerer vi i Fagforbundet oss i valgkampen.

Vi vil mobilisere våre nærmere 370.000 medlemmer til å stemme på politikere og partier som velger bedre velferd framfor skattekutt, og gode offentlige tjenester framfor privatisering. Dessuten ønsker vi folkevalgte som tar ansvar for ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Vil vil ha ordførere som er gode arbeidsgivere og seriøse oppdragsgivere.

Rett til hele og faste stillinger

Retten til hele og faste stillinger er Fagforbundets viktigste sak i årets valgkamp. Det er et samfunnsproblem at 70 til 80 prosent av de ansatte i helse- og omsorgstjenestene jobber deltid. Andelen er høy også innen renhold, skolefritidsordning og tekniske tjenester.

I dag er det en deltidskrise i kommunal pleie og omsorg. Dette bekreftes av en gjennomgang av alle utlyste helsefagarbeiderstillinger i Norge, utført for Fagforbundet. Blant mer enn 2.200 utlyste helsefagarbeiderstillinger i mars, april og mai, var bare 15 prosent heltidsstillinger. Det blir faktisk lyst ut flere jobber med en stillingsbrøk på mindre enn 20 prosent, enn heltidsstillinger. Dette skjer til tross for at vi vet at vi innen 2035 vil mangle flere titalls tusen helsearbeidere.

Samtidig ser vi at politikk virker. Erfaringer fra kommuner som Tromsø, Malvik, Trondheim, Bodø og Oslo viser nemlig at dersom det er politisk vilje, så blir det flere hele og faste stillinger.

Fagforbundet vil derfor gjøre årets lokalvalgkamp til en kamp mot deltidskrisa. Det er uverdig at mange tusen fagarbeidere har så små stillinger at de ikke får ei lønn å leve av. Deltidskrisa fører til dårligere omsorg for brukerne av helse- og omsorgstjenesten, svekket rekruttering av helsepersonell og uklok bruk av velferdskronene.

Vi vil velge politikere som vil skape en heltidskultur og som forplikter seg til å prioritere større stillinger og styrket kompetanse.

Nei til profitt i velferden

Fagforbundet vil at fellesskapets penger skal gi gode velferdstjenester til innbyggerne, ikke profitt til kommersielle selskaper. Derfor jobber vi imot privatisering og konkurranseutsetting i kommunene. Vi berømmer de rødgrønne kommunene som har tatt tjenester tilbake i egen drift siden valget i 2015. Samtidig vil vi minne alle våre medlemmer om at høyrepartiene mange steder går inn for å reversere dette, og sette nye tjenester ut på anbud. Høstens valg står derfor mellom politikere som vil ha trygge og gode tjenester i offentlig regi, eller politikere som vil eksperimentere med privatisering og kommersielle selskaper.

Stopp sosial dumping  

Kommune-Norge kjøper årlig inn private tjenester for store milliardbeløp. Derfor har kommunene et stort ansvar for å hindre at norske lønns- og arbeidsvilkår undergraves. Arbeidslivskriminalitet har lenge vært et utstrakt og økende problem i blant annet byggebransjen. De senere årene har vi også sett at sosial dumping brer om seg i kommunalt finansierte velferdstjenester, som i Aleris/Stendi-saken.

Sterkt press fra fagbevegelsen har ført til at den negative utviklinga i byggebransjen ser ut til å ha bremset opp. Mange kommuner og fylkeskommuner har innført seriøsitetskrav og tiltak mot sosial dumping. Det rødgrønne byrådet i Oslo stiller strenge krav til entrepenører som gjør arbeid for kommunen: de må bruke fast ansatte, lærlinger og tarifflønn. Samtidig er det tatt i bruk nyvinnende teknologi for å kontrollere at reglene følges.

Fagforbundet vil mobilisere for at alle kommuner og fylkeskommuner innfører regler og tiltak mot sosial dumping i alle kommunale oppdrag, også innen helse og omsorg. Den såkalte Oslo-modellen må bli en gullstandard i dette arbeidet.

Rødgrønn samling mot sentralisering

I dag er de 303 rødgrønne ordførerne i Norge en viktig motvekt til høyreregjeringa. Fagforbundets landsstyre er sterkt kritisk til regjeringas reformer og politiske kurs, som bidrar til sentralisering og økende forskjeller.  Høyreregjeringa er ansvarlig for privatisering av den norske jernbanen, salg av statlige eiendommer, outsourcing av samfunnskritiske tjenester, tilrettelegging for kommersielle selskaper i helsesektoren og svekkelse av arbeidsmiljøloven. Denne negative utviklinga forsterkes av tvangssammenslåing av kommuner og fylker, politireformen, sentralisering og svekkelse av ambulansetjenesta i distrikta og regjeringas angrep på den kommunale selvråderetten i striden om eiendomsskatt. Den norske velferden svekkes også av nedlegging av sykehustilbudet i distriktene, og forslaget om sentralisering av høgskoletilbudet og nedlegging av lokale læresteder. Denne politikken tapper distriktene for viktige arbeidsplasser og fjerner muligheten til utdanning av fagfolk over hele landet.

Fagforbundets landsstyre vil ha lokalpolitikere som vil utvikle levende lokalsamfunn over hele landet, stikk i strid med politikken til høyreregjeringa. Derfor mener vi at det er viktigere enn noen gang at de rødgrønne partiene står samlet i flest mulige kommuner og fylker, både før og etter høstens valg.

 

Pensjon fra første krone må bli den nye normalen

Landsstyret i Fagforbundet krever at pensjon fra første krone må bli den normale løsningen for alle lønnsmottakere, både i offentlig og privat sektor. Problemstillinga er aktualisert av den pågående konflikten i sykehussektoren.

Partene i årets lønnsoppgjør i sykehusa lyktes ikke å bli enige om opptjening av pensjon fra første krone. Dermed gikk LO og YS ut i sykehusstreik, en streik som nå er inne i sin fjerde uke. For Fagforbundet er kravet om pensjon fra første krone et ufravikelig krav. Vi streiker for å fjerne grensa som innebærer at ansatte i sykehusa må ha minst 20 prosent stilling for å bli meldt inn i tjenestepensjonsordninga. Kravet omfatter mellom 5 000 og 10 000 ansatte i sykehussektoren som går i slike deltidsstillinger.

Et likestillingskrav

Kravet om pensjon fra første krone er ikke nytt, verken i offentlig eller privat sektor.  Dette har i flere år vært gjeldende avtale i kommunesektoren. Den samme kampen sto i det samordna oppgjøret i LO/NHO-området tidligere i år. I flere innskuddsordninger blir man ikke meldt inn i pensjonsordninga før man tjener over grunnbeløpet i folketrygda, og først når man har jobba i ett år. Partene kom fram til avtaler som forbedret ordninga, men kom ikke helt i mål.

Denne pensjonskampen er ikke over, og den skal vi vinne, på samme måte som vi skal vinne kampen i sykehusa.

Et billig krav som betyr mye for de det gjelder

Konflikten i sykehussektoren handler om prinsipper, ikke om kroner og ører. Kravet vil ha helt marginal betydning for pensjonskostnadene til sykehusa. For dem som går i små deltidsstillinger betyr det derimot svært mye å bli innmeldt i pensjonsordninga. Blir de innmeldt, vil de ikke bare tjene opp pensjon. Da blir de også omfatta av uføre- og etterlattepensjonsordninger. Dersom noe skulle skje, har dette stor betydning.

Kravet om opptjening av pensjon fra første krone er et likestillingskrav, mener landsstyret i Fagforbundet. 75 prosent av dem som går i slike lave stillinger er kvinner. Dessuten er det slik at mange av dem skulle vært innmeldt, fordi de har flere slike lave stillinger i ulike virksomheter i sykehussektoren, uten at de er det. Det blir slutt på denne uretten dersom de får opptjening fra første krone. Dessuten vil det bli slutt på dagens ressurssløsende administrering av pensjonsordninga for dem i små deltidsstillinger.

Dømt diskriminerende i arbeidsretten

I kommunesektoren (KS-området) var det fram til 2013 slik at man måtte jobbe minst 14 timer i uka (37,3 prosent) for å bli innmeldt i tjenestepensjonsordninga. Da vant Fagforbundet en arbeidsrettssak som slo fast at ordninga var diskriminerende. Dermed ble bestemmelsen fjerna fra tariffavtalen, og de kommuneansatte tjener nå opp pensjon fra første arbeidede time og første tjente krone.

For et par år siden valgte arbeidsgiverorganisasjonen Spekter å sette ned grensa for å bli innmeldt fra 37,3 prosent til 20 prosent stilling. Det hadde de ikke anledning til å gjøre uten forhandlinger. Spekter ble derfor dømt for dette i arbeidsretten, men ble ikke pålagt å gå tilbake til ordninga som helt klart er diskriminerende, nemlig pensjonsopptjening for dem med minst 37,3 prosent stilling.

Landsstyret i Fagforbundet mener at pensjon fra første krone må bli den nye normalen i hele arbeidslivet. Både i privat og offentlig sektor rammer dagens smålige pensjonsordninger dem som tjener minst og er mest sårbare i arbeidslivet. I privat sektor som regel de med makt og innflytelse gode pensjonsordninger. Mange av de mest sårbare holdes utenfor, for eksempel ved at de får vikariater på under ett års varighet. Slik kan det ikke fortsette!

Viktigere nå enn før

Under forhandlingene om offentlig tjenestepensjon i fjor vår, var regjeringa helt tydelig på at innmeldingsregler i pensjonsordninga var noe partene i arbeidslivet må løse. Derfor tar vi dette med Spekter nå, rett og slett fordi regjeringa har bedt oss gjøre det.

Både ny folketrygd og ny offentlig tjenestepensjon er endra slik at man tjener opp pensjon for alle år i jobb. Dette gjør at pensjon fra første krone er et helt rettferdig krav, både i privat og offentlig sektor!